¹The words of the Preacher, the son of David, king in Jerusalem.

¹Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

²Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.

²Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

³What profit hath man of all his labor wherein he laboreth under the sun?

³Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

⁴One generation goeth, and another generation cometh; but the earth abideth for ever.

⁴Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

⁵The sun also ariseth, and the sun goeth down, and hasteth to its place where it ariseth.

⁵Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

⁶The wind goeth toward the south, and turneth about unto the north; it turneth about continually in its course, and the wind returneth again to its circuits.

⁶Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

⁷All the rivers run into the sea, yet the sea is not full; unto the place whither the rivers go, thither they go again.

⁷Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

⁸All things are full of weariness; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.

⁸Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

⁹That which hath been is that which shall be; and that which hath been done is that which shall be done: and there is no new thing under the sun.

⁹Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

¹⁰Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.

¹⁰Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

¹¹There is no remembrance of the former [generations]; neither shall there be any remembrance of the latter [generations] that are to come, among those that shall come after.

¹¹Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

¹²I the Preacher was king over Israel in Jerusalem.

¹²Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

¹³And I applied my heart to seek and to search out by wisdom concerning all that is done under heaven: it is a sore travail that God hath given to the sons of men to be exercised therewith.

¹³og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹⁴I have seen all the works that are done under the sun; and, behold, all is vanity and a striving after wind.

¹⁴Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

¹⁵That which is crooked cannot be made straight; and that which is wanting cannot be numbered.

¹⁵Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

¹⁶I communed with mine own hear, saying, Lo, I have gotten me great wisdom above all that were before me in Jerusalem; yea, my heart hath had great experience of wisdom and knowledge.

¹⁶Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

¹⁷And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.

¹⁷Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

¹⁸For in much wisdom is much grief; and he that increaseth knowledge increaseth sorrow.

¹⁸For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.