¹And Jehovah visited Sarah as he had said, and Jehovah did unto Sarah as he had spoken.

¹Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.

²And Sarah conceived, and bare Abraham a son in his old age, at the set time of which God had spoken to him.

²Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.

³And Abraham called the name of his son that was born unto him, whom Sarah bare to him, Isaac.

³Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.

⁴And Abraham circumcised his son Isaac when he was eight days old, as God had commanded him.

⁴Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.

⁵And Abraham was a hundred years old, when his son Isaac was born unto him.

⁵Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.

⁶And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.

⁶Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.

⁷And she said, Who would have said unto Abraham, that Sarah should give children suck? For I have borne him a son in his old age.

⁷Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.

⁸And the child grew, and was weaned. And Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.

⁸Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.

⁹And Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne unto Abraham, mocking.

⁹Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,

¹⁰Wherefore she said unto Abraham, Cast out this handmaid and her son. For the son of this handmaid shall not be heir with my son, even with Isaac.

¹⁰og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.

¹¹And the thing was very grievous in Abraham's sight on account of his son.

¹¹Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.

¹²And God said unto Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad, and because of thy handmaid. In all that Sarah saith unto thee, hearken unto her voice. For in Isaac shall thy seed be called.

¹²Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.

¹³And also of the son of the handmaid will I make a nation, because he is thy seed.

¹³Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

¹⁴And Abraham rose up early in the morning, and took bread and a bottle of water, and gave it unto Hagar, putting it on her shoulder, and [gave her] the child, and sent her away. And she departed, and wandered in the wilderness of Beer-sheba.

¹⁴Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.

¹⁵And the water in the bottle was spent, and she cast the child under one of the shrubs.

¹⁵Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk

¹⁶And she went, and sat her down over against him a good way off, as it were a bowshot. For she said, Let me not look upon the death of the child. And she sat over against him, and lifted up her voice, and wept.

¹⁶og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.

¹⁷And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.

¹⁷Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.

¹⁸Arise, lift up the lad, and hold him in thy hand. For I will make him a great nation.

¹⁸Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.

¹⁹And God opened her eyes, and she saw a well of water. And she went, and filled the bottle with water, and gave the lad drink.

¹⁹Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.

²⁰And God was with the lad, and he grew. And he dwelt in the wilderness, and became, as he grew up, an archer.

²⁰Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.

²¹And he dwelt in the wilderness of Paran. And his mother took him a wife out of the land of Egypt.

²¹Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.

²²And it came to pass at that time, that Abimelech and Phicol the captain of his host spake unto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.

²²Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.

²³Now therefore swear unto me here by God that thou wilt not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son's son. But according to the kindness that I have done unto thee, thou shalt do unto me, and to the land wherein thou hast sojourned.

²³Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.

²⁴And Abraham said, I will swear.

²⁴Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.

²⁵And Abraham reproved Abimelech because of the well of water, which Abimelech's servants had violently taken away.

²⁵Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.

²⁶And Abimelech said, I know not who hath done this thing. Neither didst thou tell me, neither yet heard I of it, but to-day.

²⁶Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.

²⁷And Abraham took sheep and oxen, and gave them unto Abimelech. And they two made a covenant.

²⁷Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.

²⁸And Abraham set seven ewe lambs of the flock by themselves.

²⁸Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.

²⁹And Abimelech said unto Abraham, What mean these seven ewe lambs which thou hast set by themselves?

²⁹Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?

³⁰And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.

³⁰Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.

³¹Wherefore he called that place Beer-sheba. Because there they sware both of them.

³¹Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.}

³²So they made a covenant at Beer-sheba. And Abimelech rose up, and Phicol the captain of his host, and they returned into the land of the Philistines.

³²Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.

³³And [Abraham] planted a tamarisk tree in Beer-sheba, and called there on the name of Jehovah, the Everlasting God.

³³Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.

³⁴And Abraham sojourned in the land of the Philistines many days.

³⁴Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.