¹And Isaac called Jacob, and blessed him, and charged him, and said unto him, Thou shalt not take a wife of the daughters of Canaan.

¹Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.

²Arise, go to Paddan-aram, to the house of Bethuel thy mother's father. And take thee a wife from thence of the daughters of Laban thy mother's brother.

²Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!

³And God Almighty bless thee, and make thee fruitful, and multiply thee, that thou mayest be a company of peoples.

³Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,

⁴And give thee the blessing of Abraham, to thee, and to thy seed with thee. That thou mayest inherit the land of thy sojournings, which God gave unto Abraham.

⁴han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!

⁵And Isaac sent away Jacob. And he went to Paddan-aram unto Laban, son of Bethuel the Syrian, the brother of Rebekah, Jacob's and Esau's mother.

⁵Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

⁶Now Esau saw that Isaac had blessed Jacob and sent him away to Paddan-aram, to take him a wife from thence. And that as he blessed him he gave him a charge, saying, Thou shalt not take a wife of the daughters of Canaan.

⁶Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru -

⁷And that Jacob obeyed his father and his mother, and was gone to Paddan-aram.

⁷og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,

⁸And Esau saw that the daughters of Canaan pleased not Isaac his father.

⁸og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,

⁹And Esau went unto Ishmael, and took, besides the wives that he had, Mahalath the daughter of Ishmael Abraham's son, the sister of Nebaioth, to be his wife.

⁹så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.

¹⁰And Jacob went out from Beer-sheba, and went toward Haran.

¹⁰Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.

¹¹And he lighted upon a certain place, and tarried there all night, because the sun was set. And he took one of the stones of the place, and put it under his head, and lay down in that place to sleep.

¹¹Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.

¹²And he dreamed. And behold, a ladder set up on the earth, and the top of it reached to heaven. And behold, the angels of God ascending and descending on it.

¹²Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.

¹³And, behold, Jehovah stood above it, and said, I am Jehovah, the God of Abraham thy father, and the God of Isaac. The land whereon thou liest, to thee will I give it, and to thy seed.

¹³Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.

¹⁴And thy seed shall be as the dust of the earth, and thou shalt spread abroad to the west, and to the east, and to the north, and to the south. And in thee and in thy seed shall all the families of the earth be blessed.

¹⁴Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

¹⁵And, behold, I am with thee, and will keep thee, whithersoever thou goest, and will bring thee again into this land. For I will not leave thee, until I have done that which I have spoken to thee of.

¹⁵Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.

¹⁶And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely Jehovah is in this place. And I knew it not.

¹⁶Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.

¹⁷And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.

¹⁷Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.

¹⁸And Jacob rose up early in the morning, and took the stone that he had put under his head, and set it up for a pillar, and poured oil upon the top of it.

¹⁸Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.

¹⁹And he called the name of that place Beth-el. But the name of the city was Luz at the first.

¹⁹Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.}

²⁰And Jacob vowed a vow, saying, If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and raiment to put on,

²⁰Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,

²¹so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,

²¹og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,

²²then this stone, which I have set up for a pillar, shall be God's house. And of all that thou shalt give me I will surely give the tenth unto thee.

²²og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.