¹Hear this, O ye priests, and hearken, O house of Israel, and give ear, O house of the king; for unto you pertaineth the judgment; for ye have been a snare at Mizpah, and a net spread upon Tabor.

¹Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

²And the revolters are gone deep in making slaughter; but I am a rebuker of them all.

²De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

³I know Ephraim, and Israel is not hid from me; for now, O Ephraim, thou hast played the harlot, Israel is defiled.

³Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent.

⁴Their doings will not suffer them to turn unto their God; for the spirit of whoredom is within them, and they know not Jehovah.

⁴Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

⁵And the pride of Israel doth testify to his face: therefore Israel and Ephraim shall stumble in their iniquity; Judah also shall stumble with them.

⁵Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

⁶They shall go with their flocks and with their herds to seek Jehovah; but they shall not find him: he hath withdrawn himself from them.

⁶Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

⁷They have dealt treacherously against Jehovah; for they have borne strange children: now shall the new moon devour them with their fields.

⁷Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}

⁸Blow ye the cornet in Gibeah, and the trumpet in Ramah: sound an alarm at Beth-aven; behind thee, O Benjamin.

⁸Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}

⁹Ephraim shall become a desolation in the day of rebuke: among the tribes of Israel have I made known that which shall surely be.

⁹Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

¹⁰The princes of Judah are like them that remove the landmark: I will pour out my wrath upon them like water.

¹⁰Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

¹¹Ephraim is oppressed, he is crushed in judgment; because he was content to walk after [man's] command.

¹¹Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

¹²Therefore am I unto Ephraim as a moth, and to the house of Judah as rottenness.

¹²Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus.

¹³When Ephraim saw his sickness, and Judah [saw] his wound, then went Ephraim to Assyria, and sent to king Jareb: but he is not able to heal you, neither will he cure you of your wound.

¹³Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}

¹⁴For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will carry off, and there shall be none to deliver.

¹⁴For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

¹⁵I will go and return to my place, till they acknowledge their offence, and seek my face: in their affliction they will seek me earnestly.

¹⁵Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.