¹Then answered Zophar the Naamathite, and said,

¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

²Should not the multitude of words be answered? And should a man full of talk be justified?

²Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

³Should thy boastings make men hold their peace? And when thou mockest, shall no man make thee ashamed?

³Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

⁴For thou sayest, My doctrine is pure, And I am clean in thine eyes.

⁴Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

⁵But oh that God would speak, And open his lips against thee,

⁵Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

⁶And that he would show thee the secrets of wisdom! For he is manifold in understanding. Know therefore that God exacteth of thee less than thine iniquity deserveth.

⁶og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁷Canst thou by searching find out God? Canst thou find out the Almighty unto perfection?

⁷Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

⁸It is high as heaven; what canst thou do? Deeper than Sheol; what canst thou know?

⁸Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

⁹The measure thereof is longer than the earth, And broader than the sea.

⁹Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

¹⁰If he pass through, and shut up, And all unto judgment, then who can hinder him?

¹⁰Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

¹¹For he knoweth false men: He seeth iniquity also, even though he consider it not.

¹¹For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

¹²But vain man is void of understanding, Yea, man is born [as] a wild ass's colt.

¹²og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹³If thou set thy heart aright, And stretch out thy hands toward him;

¹³Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

¹⁴If iniquity be in thy hand, put it far away, And let not unrighteousness dwell in thy tents.

¹⁴er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

¹⁵Surely then shalt thou lift up thy face without spot; Yea, thou shalt be stedfast, and shalt not fear:

¹⁵ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

¹⁶For thou shalt forget thy misery; Thou shalt remember it as waters that are passed away,

¹⁶for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

¹⁷And [thy] life shall be clearer than the noonday; Though there be darkness, it shall be as the morning.

¹⁷Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

¹⁸And thou shalt be secure, because there is hope; Yea, thou shalt search [about thee], and shalt take thy rest in safety.

¹⁸Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

¹⁹Also thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; Yea, many shall make suit unto thee.

¹⁹Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

²⁰But the eyes of the wicked shall fail, And they shall have no way to flee; And their hope shall be the giving up of the ghost.

²⁰Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.