¹Then Job answered and said,

¹Da tok Job til orde og sa:

²Hear diligently my speech; And let this be your consolations.

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

³Suffer me, and I also will speak; And after that I have spoken, mock on.

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

⁴As for me, is my complaint to man? And why should I not be impatient?

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁵Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁶Even when I remember I am troubled, And horror taketh hold on my flesh.

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁷Wherefore do the wicked live, Become old, yea, wax mighty in power?

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁸Their seed is established with them in their sight, And their offspring before their eyes.

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁹Their houses are safe from fear, Neither is the rod of God upon them.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

¹⁰Their bull gendereth, and faileth not; Their cow calveth, and casteth not her calf.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹¹They send forth their little ones like a flock, And their children dance.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹²They sing to the timbrel and harp, And rejoice at the sound of the pipe.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹³They spend their days in prosperity, And in a moment they go down to Sheol.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹⁴And they say unto God, Depart from us; For we desire not the knowledge of thy ways.

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁵What is the Almighty, that we should serve him? And what profit should we have, if we pray unto him?

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁶Lo, their prosperity is not in their hand: The counsel of the wicked is far from me.

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁷How oft is it that the lamp of the wicked is put out? That their calamity cometh upon them? That [God] distributeth sorrows in his anger?

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸That they are as stubble before the wind, And as chaff that the storm carrieth away?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹[Ye say], God layeth up his iniquity for his children. Let him recompense it unto himself, that he may know it:

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

²⁰Let his own eyes see his destruction, And let him drink of the wrath of the Almighty.

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹For what careth he for his house after him, When the number of his months is cut off?

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²²Shall any teach God knowledge, Seeing he judgeth those that are high?

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

²³One dieth in his full strength, Being wholly at ease and quiet:

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²⁴His pails are full of milk, And the marrow of his bones is moistened.

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵And another dieth in bitterness of soul, And never tasteth of good.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁶They lie down alike in the dust, And the worm covereth them.

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷Behold, I know your thoughts, And the devices wherewith ye would wrong me.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁸For ye say, Where is the house of the prince? And where is the tent wherein the wicked dwelt?

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁹Have ye not asked wayfaring men? And do ye not know their evidences,

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

³⁰That the evil man is reserved to the day of calamity? That they are led forth to the day of wrath?

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³¹Who shall declare his way to his face? And who shall repay him what he hath done?

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³²Yet shall he be borne to the grave, And men shall keep watch over the tomb.

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³The clods of the valley shall be sweet unto him, And all men shall draw after him, As there were innumerable before him.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴How then comfort ye me in vain, Seeing in your answers there remaineth [only] falsehood?

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.