1I am the man that hath seen affliction by the rod of his wrath.
1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2He hath led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3Surely against me he turneth his hand again and again all the day.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4My flesh and my skin hath he made old; he hath broken my bones.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6He hath made me to dwell in dark places, as those that have been long dead.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7He hath walled me about, that I cannot go forth; he hath made my chain heavy.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8Yea, when I cry, and call for help, he shutteth out my prayer.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9He hath walled up my ways with hewn stone; he hath made my paths crooked.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10He is unto me as a bear lying in wait, as a lion in secret places.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13He hath caused the shafts of his quiver to enter into my reins.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14I am become a derision to all my people, and their song all the day.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15He hath filled me with bitterness, he hath sated me with wormwood.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16He hath also broken my teeth with gravel stones; he hath covered me with ashes.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17And thou hast removed my soul far off from peace; I forgat prosperity.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18And I said, My strength is perished, and mine expectation from Jehovah.
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19Remember mine affliction and my misery, the wormwood and the gall.
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20My soul hath them still in remembrance, and is bowed down within me.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21This I recall to my mind; therefore have I hope.
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22[It is of] Jehovah's lovingkindnesses that we are not consumed, because his compassions fail not.
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23They are new every morning; great is thy faithfulness.
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24Jehovah is my portion, saith my soul; therefore will I hope in him.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25Jehovah is good unto them that wait for him, to the soul that seeketh him.
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of Jehovah.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28Let him sit alone and keep silence, because he hath laid it upon him.
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
29Let him put his mouth in the dust, if so be there may be hope.
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30Let him give his cheek to him that smiteth him; let him be filled full with reproach.
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31For the Lord will not cast off for ever.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
32For though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his lovingkindnesses.
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33For he doth not afflict willingly, nor grieve the children of men.
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34To crush under foot all the prisoners of the earth,
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35To turn aside the right of a man before the face of the Most High,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36To subvert a man in his cause, the Lord approveth not.
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37Who is he that saith, and it cometh to pass, when the Lord commandeth it not?
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38Out of the mouth of the Most High cometh there not evil and good?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39Wherefore doth a living man complain, a man for the punishment of his sins?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah.
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41Let us lift up our heart with our hands unto God in the heavens.
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42We have transgressed and have rebelled; thou hast not pardoned.
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43Thou hast covered with anger and pursued us; thou hast slain, thou hast not pitied.
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44Thou hast covered thyself with a cloud, so that no prayer can pass through.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45Thou hast made us an off-scouring and refuse in the midst of the peoples.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46All our enemies have opened their mouth wide against us.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47Fear and the pit are come upon us, devastation and destruction.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48Mine eye runneth down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49Mine eye poureth down, and ceaseth not, without any intermission,
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50Till Jehovah look down, and behold from heaven.
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51Mine eye affecteth my soul, because of all the daughters of my city.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52They have chased me sore like a bird, they that are mine enemies without cause.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53They have cut off my life in the dungeon, and have cast a stone upon me.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54Waters flowed over my head; I said, I am cut off.
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55I called upon thy name, O Jehovah, out of the lowest dungeon.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56Thou heardest my voice; hide not thine ear at my breathing, at my cry.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57Thou drewest near in the day that I called upon thee; thou saidst, Fear not.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58O Lord, thou hast pleaded the causes of my soul; thou hast redeemed my life.
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59O Jehovah, thou hast seen my wrong; judge thou my cause.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60Thou hast seen all their vengeance and all their devices against me.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61Thou hast heard their reproach, O Jehovah, and all their devices against me,
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62The lips of those that rose up against me, and their device against me all the day.
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63Behold thou their sitting down, and their rising up; I am their song.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64Thou wilt render unto them a recompense, O Jehovah, according to the work of their hands.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65Thou wilt give them hardness of heart, thy curse unto them.
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66Thou wilt pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of Jehovah.
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.