¹And Jehovah spake unto Moses, saying,

¹Og Herren talte til Moses og sa:

²Command the children of Israel, that they bring unto thee pure olive oil beaten for the light, to cause a lamp to burn continually.

²Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

³Without the veil of the testimony, in the tent of meeting, shall Aaron keep it in order from evening to morning before Jehovah continually: it shall be a statute for ever throughout your generations.

³Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

⁴He shall keep in order the lamps upon the pure candlestick before Jehovah continually.

⁴På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

⁵And thou shalt take fine flour, and bake twelve cakes thereof: two tenth parts [of an ephah] shall be in one cake.

⁵Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

⁶And thou shalt set them in two rows, six on a row, upon the pure table before Jehovah.

⁶Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

⁷And thou shalt put pure frankincense upon each row, that it may be to the bread for a memorial, even an offering made by fire unto Jehovah.

⁷Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

⁸Every sabbath day he shall set it in order before Jehovah continually; it is on the behalf of the children of Israel, an everlasting covenant.

⁸På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

⁹And it shall be for Aaron and his sons; and they shall eat it in a holy place: for it is most holy unto him of the offerings of Jehovah made by fire by a perpetual statute.

⁹De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

¹⁰And the son of an Israelitish woman, whose father was an Egyptian, went out among the children of Israel; and the son of the Israelitish woman and a man of Israel strove together in the camp:

¹⁰En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

¹¹and the son of the Israelitish woman blasphemed the Name, and cursed; and they brought him unto Moses. And his mother's name was Shelomith, the daughter of Dibri, of the tribe of Dan.

¹¹og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

¹²And they put him in ward, that it might be declared unto them at the mouth of Jehovah.

¹²De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

¹³And Jehovah spake unto Moses, saying,

¹³Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁴Bring forth him that hath cursed without the camp; and let all that heard him lay their hands upon his head, and let all the congregation stone him.

¹⁴Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

¹⁵And thou shalt speak unto the children of Israel, saying, Whosoever curseth his God shall bear his sin.

¹⁵Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

¹⁶And he that blasphemeth the name of Jehovah, he shall surely be put to death; all the congregation shall certainly stone him: as well the sojourner, as the home-born, when he blasphemeth the name [of Jehovah], shall be put to death.

¹⁶Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

¹⁷And he that smiteth any man mortally shall surely be put to death.

¹⁷Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

¹⁸And he that smiteth a beast mortally shall make it good, life for life.

¹⁸Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

¹⁹And if a man cause a blemish in his neighbor; as he hath done, so shall it be done to him:

¹⁹Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

²⁰breach for breach, eye for eye, tooth for tooth; as he hath caused a blemish in a man, so shall it be rendered unto him.

²⁰brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

²¹And he that killeth a beast shall make it good: and he that killeth a man shall be put to death.

²¹Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

²²Ye shall have one manner of law, as well for the sojourner, as for the home-born: for I am Jehovah your God.

²²En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

²³And Moses spake to the children of Israel; and they brought forth him that had cursed out of the camp, and stoned him with stones. And the children of Israel did as Jehovah commanded Moses.

²³Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.