¹Now after these things the Lord appointed seventy others, and sent them two and two before his face into every city and place, whither he himself was about to come.

¹Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.

²And he said unto them, The harvest indeed is plenteous, but the laborers are few: pray ye therefore the Lord of the harvest, that he send forth laborers into his harvest.

²Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³Go your ways; behold, I send you forth as lambs in the midst of wolves.

³Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.

⁴Carry no purse, no wallet, no shoes; and salute no man on the way.

⁴Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!

⁵And into whatsoever house ye shall enter, first say, Peace [be] to this house.

⁵Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!

⁶And if a son of peace be there, your peace shall rest upon him: but if not, it shall turn to you again.

⁶Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.

⁷And in that same house remain, eating and drinking such things as they give: for the laborer is worthy of his hire. Go not from house to house.

⁷Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.

⁸And into whatsoever city ye enter, and they receive you, eat such things as are set before you:

⁸Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,

⁹and heal the sick that are therein, and say unto them, The kingdom of God is come nigh unto you.

⁹og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!

¹⁰But into whatsoever city ye shall enter, and they receive you not, go out into the streets thereof and say,

¹⁰Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:

¹¹Even the dust from your city, that cleaveth to our feet, we wipe off against you: nevertheless know this, that the kingdom of God is come nigh.

¹¹Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!

¹²I say unto you, it shall be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.

¹²Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.

¹³Woe unto thee, Chorazin! woe unto thee, Bethsaida! for if the mighty works had been done in Tyre and Sidon, which were done in you, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes.

¹³Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.

¹⁴But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgment, than for you.

¹⁴Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.

¹⁵And thou, Capernaum, shalt thou be exalted unto heaven? thou shalt be brought down unto Hades.

¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.

¹⁶He that heareth you heareth me; and he that rejecteth you rejecteth me; and he that rejecteth me rejecteth him that sent me.

¹⁶Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.

¹⁷And the seventy returned with joy, saying, Lord, even the demons are subject unto us in thy name.

¹⁷Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!

¹⁸And he said unto them, I beheld Satan fallen as lightning from heaven.

¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹Behold, I have given you authority to tread upon serpents and scorpions, and over all the power of the enemy: and nothing shall in any wise hurt you.

¹⁹Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;

²⁰Nevertheless in this rejoice not, that the spirits are subject unto you; but rejoice that your names are written in heaven.

²⁰dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

²¹In that same hour he rejoiced in the Holy Spirit, and said, I thank thee, O Father, Lord of heaven and earth, that thou didst hide these things from the wise and understanding, and didst reveal them unto babes: yea, Father; for so it was well-pleasing in thy sight.

²¹I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²²All things have been delivered unto me of my Father: and no one knoweth who the Son is, save the Father; and who the Father is, save the Son, and he to whomsoever the Son willeth to reveal [him].

²²Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²³And turning to the disciples, he said privately, Blessed [are] the eyes which see the things that ye see:

²³Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

²⁴for I say unto you, that many prophets and kings desired to see the things which ye see, and saw them not; and to hear the things which ye hear, and heard them not.

²⁴for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

²⁵And behold, a certain lawyer stood up and made trial of him, saying, Teacher, what shall I do to inherit eternal life?

²⁵Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶And he said unto him, What is written in the law? how readest thou?

²⁶Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷And he answering said, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thy mind; and thy neighbor as thyself.

²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸And he said unto him, Thou hast answered right: this do, and thou shalt live.

²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹But he, desiring to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbor?

²⁹Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰Jesus made answer and said, A certain man was going down from Jerusalem to Jericho; and he fell among robbers, who both stripped him and beat him, and departed, leaving him half dead.

³⁰Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹And by chance a certain priest was going down that way: and when he saw him, he passed by on the other side.

³¹Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³²And in like manner a Levite also, when he came to the place, and saw him, passed by on the other side.

³²Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³But a certain Samaritan, as he journeyed, came where he was: and when he saw him, he was moved with compassion,

³³Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴and came to him, and bound up his wounds, pouring on [them] oil and wine; and he set him on his own beast, and brought him to an inn, and took care of him.

³⁴og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵And on the morrow he took out two shillings, and gave them to the host, and said, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, I, when I come back again, will repay thee.

³⁵Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶Which of these three, thinkest thou, proved neighbor unto him that fell among the robbers?

³⁶Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷And he said, He that showed mercy on him. And Jesus said unto him, Go, and do thou likewise.

³⁷Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

³⁸Now as they went on their way, he entered into a certain village: and a certain woman named Martha received him into her house.

³⁸Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

³⁹And she had a sister called Mary, who also sat at the Lord's feet, and heard his word.

³⁹Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.

⁴⁰But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.

⁴⁰Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!

⁴¹But the Lord answered and said unto her, Martha, Martha, thou art anxious and troubled about many things:

⁴¹Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;

⁴²but one thing is needful: for Mary hath chosen the good part, which shall not be taken away from her.

⁴²men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.