¹And he said unto his disciples, It is impossible but that occasions of stumbling should come; but woe unto him, through whom they come!

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

²It were well for him if a millstone were hanged about his neck, and he were thrown into the sea, rather than that he should cause one of these little ones to stumble.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³Take heed to yourselves: if thy brother sin, rebuke him; and if he repent, forgive him.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴And if he sin against thee seven times in the day, and seven times turn again to thee, saying, I repent; thou shalt forgive him.

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵And the apostles said unto the Lord, Increase our faith.

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶And the Lord said, If ye had faith as a grain of mustard seed, ye would say unto this sycamine tree, Be thou rooted up, and be thou planted in the sea; and it would obey you.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷But who is there of you, having a servant plowing or keeping sheep, that will say unto him, when he is come in from the field, Come straightway and sit down to meat;

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸and will not rather say unto him, Make ready wherewith I may sup, and gird thyself, and serve me, till I have eaten and drunken; and afterward thou shalt eat and drink?

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰Even so ye also, when ye shall have done all the things that are commanded you, say, We are unprofitable servants; we have done that which it was our duty to do.

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹And it came to pass, as they were on their way to Jerusalem, that he was passing along the borders of Samaria and Galilee.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²And as he entered into a certain village, there met him ten men that were lepers, who stood afar off:

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³and they lifted up their voices, saying, Jesus, Master, have mercy on us.

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴And when he saw them, he said unto them, Go and show yourselves unto the priests. And it came to pass, as they went, they were cleansed.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵And one of them, when he saw that he was healed, turned back, with a loud voice glorifying God;

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶and he fell upon his face at his feet, giving him thanks: and he was a Samaritan.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷And Jesus answering said, Were not the ten cleansed? but where are the nine?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸Were there none found that returned to give glory to God, save this stranger?

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹And he said unto him, Arise, and go thy way: thy faith hath made thee whole.

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰And being asked by the Pharisees, when the kingdom of God cometh, he answered them and said, The kingdom of God cometh not with observation:

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹neither shall they say, Lo, here! or, There! for lo, the kingdom of God is within you.

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²And he said unto the disciples, The days will come, when ye shall desire to see one of the days of the Son of man, and ye shall not see it.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³And they shall say to you, Lo, there! Lo, here! go not away, nor follow after [them]:

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴for as the lightning, when it lighteneth out of the one part under the heaven, shineth unto the other part under heaven; so shall the Son of man be in his day.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵But first must he suffer many things and be rejected of this generation.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶And as it came to pass in the days of Noah, even so shall it be also in the days of the Son of man.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷They ate, they drank, they married, they were given in marriage, until the day that Noah entered into the ark, and the flood came, and destroyed them all.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸Likewise even as it came to pass in the days of Lot; they ate, they drank, they bought, they sold, they planted, they builded;

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹but in the day that Lot went out from Sodom it rained fire and brimstone from heaven, and destroyed them all:

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰after the same manner shall it be in the day that the Son of man is revealed.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹In that day, he that shall be on the housetop, and his goods in the house, let him not go down to take them away: and let him that is in the field likewise not return back.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³²Remember Lot's wife.

³²Kom Lots hustru i hu!

³³Whosoever shall seek to gain his life shall lose it: but whosoever shall lose [his life] shall preserve it.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴I say unto you, In that night there shall be two men on one bed; the one shall be taken, and the other shall be left.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵There shall be two women grinding together; the one shall be taken, and the other shall be left.

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶[There shall be two men in the field; the one shall be taken, and the other shall be left.]

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷And they answering say unto him, Where, Lord? And he said unto them, Where the body [is], thither will the eagles also be gathered together.

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.