¹And when they draw nigh unto Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth two of his disciples,

¹Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

²and saith unto them, Go your way into the village that is over against you: and straightway as ye enter into it, ye shall find a colt tied, whereon no man ever yet sat; loose him, and bring him.

²Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

³And if any one say unto you, Why do ye this? say ye, The Lord hath need of him; and straightway he will send him back hither.

³Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

⁴And they went away, and found a colt tied at the door without in the open street; and they loose him.

⁴Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁵And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?

⁵Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁶And they said unto them even as Jesus had said: and they let them go.

⁶Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁷And they bring the colt unto Jesus, and cast on him their garments; and he sat upon him.

⁷Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁸And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.

⁸Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

⁹And they that went before, and they that followed, cried, Hosanna; Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord:

⁹Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

¹⁰Blessed [is] the kingdom that cometh, [the kingdom] of our father David: Hosanna in the highest.

¹⁰Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹¹And he entered into Jerusalem, into the temple; and when he had looked round about upon all things, it being now eventide, he went out unto Bethany with the twelve.

¹¹Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

¹²And on the morrow, when they were come out from Bethany, he hungered.

¹²Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

¹³And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find anything thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for it was not the season of figs.

¹³Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

¹⁴And he answered and said unto it, No man eat fruit from thee henceforward for ever. And his disciples heard it.

¹⁴Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

¹⁵And they come to Jerusalem: and he entered into the temple, and began to cast out them that sold and them that bought in the temple, and overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them that sold the doves;

¹⁵Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹⁶and he would not suffer that any man should carry a vessel through the temple.

¹⁶og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

¹⁷And he taught, and said unto them, Is it not written, My house shall be called a house of prayer for all the nations? but ye have made it a den of robbers.

¹⁷Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

¹⁸And the chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, for all the multitude was astonished at his teaching.

¹⁸Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

¹⁹And every evening he went forth out of the city.

¹⁹Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

²⁰And as they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots.

²⁰Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

²¹And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.

²¹Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

²²And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

²³Verily I say unto you, Whosoever shall say unto this mountain, Be thou taken up and cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that what he saith cometh to pass; he shall have it.

²³Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

²⁴Therefore I say unto you, All things whatsoever ye pray and ask for, believe that ye receive them, and ye shall have them.

²⁴Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

²⁵And whensoever ye stand praying, forgive, if ye have aught against any one; that your Father also who is in heaven may forgive you your trespasses.

²⁵Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

²⁶[But if ye do not forgive, neither will your Father who is in heaven forgive your trespasses.]

²⁶Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

²⁷And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders;

²⁷Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

²⁸and they said unto him, By what authority doest thou these things? or who gave thee this authority to do these things?

²⁸og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

²⁹And Jesus said unto them, I will ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.

²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

³⁰The baptism of John, was it from heaven, or from men? answer me.

³⁰Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

³¹And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; He will say, Why then did ye not believe him?

³¹De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

³²But should we say, From men--they feared the people: for all verily held John to be a prophet.

³²Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

³³And they answered Jesus and say, We know not. And Jesus saith unto them, Neither tell I you by what authority I do these things.

³³De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.