¹And he entered again into the synagogue; and there was a man there who had his hand withered.

¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

²And they watched him, whether he would heal him on the sabbath day; that they might accuse him.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

³And he saith unto the man that had his hand withered, Stand forth.

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

⁴And he saith unto them, Is it lawful on the sabbath day to do good, or to do harm? to save a life, or to kill? But they held their peace.

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁵And when he had looked round about on them with anger, being grieved at the hardening of their heart, he saith unto the man, Stretch forth thy hand. And he stretched it forth; and his hand was restored.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁶And the Pharisees went out, and straightway with the Herodians took counsel against him, how they might destroy him.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁷And Jesus with his disciples withdrew to the sea: and a great multitude from Galilee followed; and from Judaea,

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁸and from Jerusalem, and from Idumaea, and beyond the Jordan, and about Tyre and Sidon, a great multitude, hearing what great things he did, came unto him.

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

⁹And he spake to his disciples, that a little boat should wait on him because of the crowd, lest they should throng him:

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

¹⁰for he had healed many; insomuch that as many as had plagues pressed upon him that they might touch him.

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹¹And the unclean spirits, whensoever they beheld him, fell down before him, and cried, saying, Thou art the Son of God.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹²And he charged them much that they should not make him known.

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹³And he goeth up into the mountain, and calleth unto him whom he himself would; and they went unto him.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

¹⁴And he appointed twelve, that they might be with him, and that he might send them forth to preach,

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

¹⁵and to have authority to cast out demons:

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

¹⁶and Simon he surnamed Peter;

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

¹⁷and James the [son] of Zebedee, and John the brother of James; and them he surnamed Boanerges, which is, Sons of thunder:

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

¹⁸and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the [son] of Alphaeus, and Thaddaeus, and Simon the Cananaean,

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

¹⁹and Judas Iscariot, who also betrayed him. And he cometh into a house.

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

²⁰And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²¹And when his friends heard it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²²And the scribes that came down from Jerusalem said, He hath Beelzebub, and, By the prince of the demons casteth he out the demons.

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

²³And he called them unto him, and said unto them in parables, How can Satan cast out Satan?

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

²⁴And if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand.

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

²⁵And if a house be divided against itself, that house will not be able to stand.

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

²⁶And if Satan hath rise up against himself, and is divided, he cannot stand, but hath an end.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

²⁷But no one can enter into the house of the strong [man], and spoil his goods, except he first bind the strong [man]; and then he will spoil his house.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

²⁸Verily I say unto you, All their sins shall be forgiven unto the sons of men, and their blasphemies wherewith soever they shall blaspheme:

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

²⁹but whosoever shall blaspheme against the Holy Spirit hath never forgiveness, but is guilty of an eternal sin:

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

³⁰because they said, He hath an unclean spirit.

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³¹And there come his mother and his brethren; and, standing without, they sent unto him, calling him.

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³²And a multitude was sitting about him; and they say unto him, Behold, thy mother and thy brethren without seek for thee.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³³And he answereth them, and saith, Who is my mother and my brethren?

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³⁴And looking round on them that sat round about him, he saith, Behold, my mother and my brethren!

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁵For whosoever shall do the will of God, the same is my brother, and sister, and mother.

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.