¹On that day went Jesus out of the house, and sat by the sea side.

¹Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,

²And there were gathered unto him great multitudes, so that he entered into a boat, and sat; and all the multitude stood on the beach.

²og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.

³And he spake to them many things in parables, saying, Behold, the sower went forth to sow;

³Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴and as he sowed, some [seeds] fell by the way side, and the birds came and devoured them:

⁴og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵and others fell upon the rocky places, where they had not much earth: and straightway they sprang up, because they had no deepness of earth:

⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;

⁶and when the sun was risen, they were scorched; and because they had no root, they withered away.

⁶men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷And others fell upon the thorns; and the thorns grew up and choked them:

⁷Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.

⁸and others fell upon the good ground, and yielded fruit, some a hundredfold, some sixty, some thirty.

⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.

⁹He that hath ears, let him hear.

⁹Den som har ører, han høre!

¹⁰And the disciples came, and said unto him, Why speakest thou unto them in parables?

¹⁰Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?

¹¹And he answered and said unto them, Unto you it is given to know the mysteries of the kingdom of heaven, but to them it is not given.

¹¹Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.

¹²For whosoever hath, to him shall be given, and he shall have abundance: but whosoever hath not, from him shall be taken away even that which he hath.

¹²For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

¹³Therefore speak I to them in parables; because seeing they see not, and hearing they hear not, neither do they understand.

¹³Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.

¹⁴And unto them is fulfilled the prophecy of Isaiah, which saith, By hearing ye shall hear, and shall in no wise understand; And seeing ye shall see, and shall in no wise perceive:

¹⁴Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

¹⁵For this people's heart is waxed gross, And their ears are dull of hearing, And their eyes they have closed; Lest haply they should perceive with their eyes, And hear with their ears, And understand with their heart, And should turn again, And I should heal them.

¹⁵for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

¹⁶But blessed are your eyes, for they see; and your ears, for they hear.

¹⁶Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.

¹⁷For verily I say unto you, that many prophets and righteous men desired to see the things which ye see, and saw them not; and to hear the things which ye hear, and heard them not.

¹⁷For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.

¹⁸Hear then ye the parable of the sower.

¹⁸Så hør da I lignelsen om såmannen:

¹⁹When any one heareth the word of the kingdom, and understandeth it not, [then] cometh the evil [one], and snatcheth away that which hath been sown in his heart. This is he that was sown by the way side.

¹⁹Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.

²⁰And he that was sown upon the rocky places, this is he that heareth the word, and straightway with joy receiveth it;

²⁰Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

²¹yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.

²¹men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.

²²And he that was sown among the thorns, this is he that heareth the word; and the care of the world, and the deceitfulness of riches, choke the word, and he becometh unfruitful.

²²Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

²³And he that was sown upon the good ground, this is he that heareth the word, and understandeth it; who verily beareth fruit, and bringeth forth, some a hundredfold, some sixty, some thirty.

²³Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.

²⁴Another parable set he before them, saying, The kingdom of heaven is likened unto a man that sowed good seed in his field:

²⁴En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;

²⁵but while men slept, his enemy came and sowed tares also among the wheat, and went away.

²⁵men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.

²⁶But when the blade sprang up and brought forth fruit, then appeared the tares also.

²⁶Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.

²⁷And the servants of the householder came and said unto him, Sir, didst thou not sow good seed in thy field? whence then hath it tares?

²⁷Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?

²⁸And he said unto them, An enemy hath done this. And the servants say unto him, Wilt thou then that we go and gather them up?

²⁸Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?

²⁹But he saith, Nay; lest haply while ye gather up the tares, ye root up the wheat with them.

²⁹Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.

³⁰Let both grow together until the harvest: and in the time of the harvest I will say to the reapers, Gather up first the tares, and bind them in bundles to burn them; but gather the wheat into my barn.

³⁰La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!

³¹Another parable set he before them, saying, The kingdom of heaven is like unto a grain of mustard seed, which a man took, and sowed in his field:

³¹En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;

³²which indeed is less than all seeds; but when it is grown, it is greater than the herbs, and becometh a tree, so that the birds of the heaven come and lodge in the branches thereof.

³²det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.

³³Another parable spake he unto them; The kingdom of heaven is like unto leaven, which a woman took, and hid in three measures of meal, till it was all leavened.

³³En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

³⁴All these things spake Jesus in parables unto the multitudes; and without a parable spake he nothing unto them:

³⁴Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,

³⁵that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying, I will open my mouth in parables; I will utter things hidden from the foundation of the world.

³⁵forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.

³⁶Then he left the multitudes, and went into the house: and his disciples came unto him, saying, Explain unto us the parable of the tares of the field.

³⁶Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!

³⁷And he answered and said, He that soweth the good seed is the Son of man;

³⁷Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.

³⁸and the field is the world; and the good seed, these are the sons of the kingdom; and the tares are the sons of the evil [one];

³⁸Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;

³⁹and the enemy that sowed them is the devil: and the harvest is the end of the world; and the reapers are angels.

³⁹fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.

⁴⁰As therefore the tares are gathered up and burned with fire; so shall it be in the end of the world.

⁴⁰Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:

⁴¹The Son of man shall send forth his angels, and they shall gather out of his kingdom all things that cause stumbling, and them that do iniquity,

⁴¹Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

⁴²and shall cast them into the furnace of fire: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

⁴²og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

⁴³Then shall the righteous shine forth as the sun in the kingdom of their Father. He that hath ears, let him hear.

⁴³Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!

⁴⁴The kingdom of heaven is like unto a treasure hidden in the field; which a man found, and hid; and in his joy he goeth and selleth all that he hath, and buyeth that field.

⁴⁴Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.

⁴⁵Again, the kingdom of heaven is like unto a man that is a merchant seeking goodly pearls:

⁴⁵Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,

⁴⁶and having found one pearl of great price, he went and sold all that he had, and bought it.

⁴⁶og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.

⁴⁷Again, the kingdom of heaven is like unto a net, that was cast into the sea, and gathered of every kind:

⁴⁷Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;

⁴⁸which, when it was filled, they drew up on the beach; and they sat down, and gathered the good into vessels, but the bad they cast away.

⁴⁸når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.

⁴⁹So shall it be in the end of the world: the angels shall come forth, and sever the wicked from among the righteous,

⁴⁹Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige

⁵⁰and shall cast them into the furnace of fire: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.

⁵⁰og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

⁵¹Have ye understood all these things? They say unto him, Yea.

⁵¹Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.

⁵²And he said unto them, Therefore every scribe who hath been made a disciple to the kingdom of heaven is like unto a man that is a householder, who bringeth forth out of his treasure things new and old.

⁵²Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.

⁵³And it came to pass, when Jesus had finished these parables, he departed thence.

⁵³Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.

⁵⁴And coming into his own country he taught them in their synagogue, insomuch that they were astonished, and said, Whence hath this man this wisdom, and these mighty works?

⁵⁴Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?

⁵⁵Is not this the carpenter's son? is not his mother called Mary? and his brethren, James, and Joseph, and Simon, and Judas?

⁵⁵Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

⁵⁶And his sisters, are they not all with us? Whence then hath this man all these things?

⁵⁶Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?

⁵⁷And they were offended in him. But Jesus said unto them, A prophet is not without honor, save in his own country, and in his own house.

⁵⁷Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.

⁵⁸And he did not many mighty works there because of their unbelief.

⁵⁸Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.