¹In that hour came the disciples unto Jesus, saying, Who then is greatest in the kingdom of heaven?

¹I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

²And he called to him a little child, and set him in the midst of them,

²Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

³and said, Verily I say unto you, Except ye turn, and become as little children, ye shall in no wise enter into the kingdom of heaven.

³og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

⁴Whosoever therefore shall humble himself as this little child, the same is the greatest in the kingdom of heaven.

⁴Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

⁵And whoso shall receive one such little child in my name receiveth me:

⁵og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

⁶But whoso shall cause one of these little ones that believe on me to stumble, it is profitable for him that a great millstone should be hanged about his neck, and [that] he should be sunk in the depth of the sea.

⁶men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

⁷Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!

⁷Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

⁸And if thy hand or thy foot causeth thee to stumble, cut it off, and cast it from thee: it is good for thee to enter into life maimed or halt, rather than having two hands or two feet to be cast into the eternal fire.

⁸Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

⁹And if thine eye causeth thee to stumble, pluck it out, and cast it from thee: it is good for thee to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into the hell of fire.

⁹Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.

¹⁰See that ye despise not one of these little ones; for I say unto you, that in heaven their angels do always behold the face of my Father who is in heaven.

¹⁰Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

¹¹[For the Son of man came to save that which was lost.]

¹¹For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

¹²How think ye? if any man have a hundred sheep, and one of them be gone astray, doth he not leave the ninety and nine, and go unto the mountains, and seek that which goeth astray?

¹²Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

¹³And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.

¹³Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

¹⁴Even so it is not the will of your Father who is in heaven, that one of these little ones should perish.

¹⁴Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

¹⁵And if thy brother sin against thee, go, show him his fault between thee and him alone: if he hear thee, thou hast gained thy brother.

¹⁵Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

¹⁶But if he hear [thee] not, take with thee one or two more, that at the mouth of two witnesses or three every word may be established.

¹⁶men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

¹⁷And if he refuse to hear them, tell it unto the church: and if he refuse to hear the church also, let him be unto thee as the Gentile and the publican.

¹⁷Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

¹⁸Verily I say unto you, what things soever ye shall bind on earth shall be bound in heaven; and what things soever ye shall loose on earth shall be loosed in heaven.

¹⁸Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

¹⁹Again I say unto you, that if two of you shall agree on earth as touching anything that they shall ask, it shall be done for them of my Father who is in heaven.

¹⁹Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

²⁰For where two or three are gathered together in my name, there am I in the midst of them.

²⁰For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

²¹Then came Peter and said to him, Lord, how oft shall my brother sin against me, and I forgive him? until seven times?

²¹Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

²²Jesus saith unto him, I say not unto thee, Until seven times; but, Until seventy times seven.

²²Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

²³Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, who would make a reckoning with his servants.

²³Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

²⁴And when he had begun to reckon, one was brought unto him, that owed him ten thousand talents.

²⁴Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

²⁵But forasmuch as he had not [wherewith] to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.

²⁵Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

²⁶The servant therefore fell down and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.

²⁶Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

²⁷And the lord of that servant, being moved with compassion, released him, and forgave him the debt.

²⁷Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

²⁸But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took [him] by the throat, saying, Pay what thou owest.

²⁸Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

²⁹So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.

²⁹Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

³⁰And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay that which was due.

³⁰Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

³¹So when his fellow-servants saw what was done, they were exceeding sorry, and came and told unto their lord all that was done.

³¹Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

³²Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:

³²Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

³³shouldest not thou also have had mercy on thy fellow-servant, even as I had mercy on thee?

³³burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

³⁴And his lord was wroth, and delivered him to the tormentors, till he should pay all that was due.

³⁴Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

³⁵So shall also my heavenly Father do unto you, if ye forgive not every one his brother from your hearts.

³⁵Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.