¹And Balaam said unto Balak, Build me here seven altars, and prepare me here seven bullocks and seven rams.

¹Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer!

²And Balak did as Balaam had spoken; and Balak and Balaam offered on every altar a bullock and a ram.

²Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.

³And Balaam said unto Balak, Stand by thy burnt-offering, and I will go: peradventure Jehovah will come to meet me; and whatsoever he showeth me I will tell thee. And he went to a bare height.

³Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide.

⁴And God met Balaam: and he said unto him, I have prepared the seven altars, and I have offered up a bullock and a ram on every altar.

⁴Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.

⁵And Jehovah put a word in Balaam's mouth, and said, Return unto Balak, and thus thou shalt speak.

⁵Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!

⁶And he returned unto him, and, lo, he was standing by his burnt-offering, he, and all the princes of Moab.

⁶Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger.

⁷And he took up his parable, and said, From Aram hath Balak brought me, The king of Moab from the mountains of the East: Come, curse me Jacob, And come, defy Israel.

⁷Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel!

⁸How shall I curse, whom God hath not cursed? And how shall I defy, whom Jehovah hath not defied?

⁸Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over?

⁹For from the top of the rocks I see him, And from the hills I behold him: lo, it is a people that dwelleth alone, And shall not be reckoned among the nations.

⁹For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke.

¹⁰Who can count the dust of Jacob, Or number the fourth part of Israel? Let me die the death of the righteous, And let my last end be like his!

¹⁰Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres!

¹¹And Balak said unto Balaam, What hast thou done unto me? I took thee to curse mine enemies, and, behold, thou hast blessed them altogether.

¹¹Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet!

¹²And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?

¹²Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det?

¹³And Balak said unto him, Come, I pray thee, with me unto another place, from whence thou mayest see them; thou shalt see but the utmost part of them, and shalt not see them all: and curse me them from thence.

¹³Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem - dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se - og forbann dem for mig derfra!

¹⁴And he took him into the field of Zophim, to the top of Pisgah, and built seven altars, and offered up a bullock and a ram on every altar.

¹⁴Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.

¹⁵And he said unto Balak, Stand here by thy burnt-offering, while I meet [Jehovah] yonder.

¹⁵Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring.

¹⁶And Jehovah met Balaam, and put a word in his mouth, and said, Return unto Balak, and thus shalt thou speak.

¹⁶Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!

¹⁷And he came to him, and, lo, he was standing by his burnt-offering, and the princes of Moab with him. And Balak said unto him, What hath Jehovah spoken?

¹⁷Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt?

¹⁸And he took up his parable, and said, Rise up, Balak, and hear; Hearken unto me, thou son of Zippor:

¹⁸Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn!

¹⁹God is not a man, that he should lie, Neither the son of man, that he should repent: Hath he said, and will he not do it? Or hath he spoken, and will he not make it good?

¹⁹Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?

²⁰Behold, I have received [commandment] to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.

²⁰Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.

²¹He hath not beheld iniquity in Jacob; Neither hath he seen perverseness in Israel: Jehovah his God is with him, And the shout of a king is among them.

²¹Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der.

²²God bringeth them forth out of Egypt; He hath as it were the strength of the wild-ox.

²²Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse.

²³Surely there is no enchantment with Jacob; Neither is there any divination with Israel: Now shalt it be said of Jacob and of Israel, What hath God wrought!

²³For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre.

²⁴Behold, the people riseth up as a lioness, And as a lion doth he lift himself up: He shall not lie down until he eat of the prey, And drink the blood of the slain.

²⁴Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod.

²⁵And Balak said unto Balaam, Neither curse them at all, nor bless them at all.

²⁵Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det.

²⁶But Balaam answered and said unto Balak, Told not I thee, saying, All that Jehovah speaketh, that I must do?

²⁶Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier?

²⁷And Balak said unto Balaam, Come now, I will take thee unto another place; peradventure it will please God that thou mayest curse me them from thence.

²⁷Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra.

²⁸And Balak took Balaam unto the top of Peor, that looketh down upon the desert.

²⁸Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen.

²⁹And Balaam said unto Balak, Build me here seven altars, and prepare me here seven bullocks and seven rams.

²⁹Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer!

³⁰And Balak did as Balaam had said, and offered up a bullock and a ram on every altar.

³⁰Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter.