¹[A Psalm] of David. Blessed be Jehovah my rock, Who teacheth my hands to war, [And] my fingers to fight:

¹Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

²My lovingkindness, and my fortress, My high tower, and my deliverer; My shield, and he in whom I take refuge; Who subdueth my people under me.

²min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

³Jehovah, what is man, that thou takest knowledge of him? Or the son of man, that thou makest account of him?

³Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

⁴Man is like to vanity: His days are as a shadow that passeth away.

⁴Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

⁵Bow thy heavens, O Jehovah, and come down: Touch the mountains, and they shall smoke.

⁵Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

⁶Cast forth lightning, and scatter them; Send out thine arrows, and discomfit them.

⁶La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}

⁷Stretch forth thy hand from above; Rescue me, and deliver me out of great waters, Out of the hand of aliens;

⁷Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

⁸Whose mouth speaketh deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood.

⁸de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

⁹I will sing a new song unto thee, O God: Upon a psaltery of ten strings will I sing praises unto thee.

⁹Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

¹⁰Thou art he that giveth salvation unto kings; Who rescueth David his servant from the hurtful sword.

¹⁰du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

¹¹Rescue me, and deliver me out of the hand of aliens, Whose mouth speaketh deceit, And whose right hand is a right hand of falsehood.

¹¹Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

¹²When our sons shall be as plants grown up in their youth, And our daughters as corner-stones hewn after the fashion of a palace;

¹²forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

¹³[When] our garners are full, affording all manner of store, [And] our sheep bring forth thousands and ten thousands in our fields;

¹³forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

¹⁴[When] our oxen are well laden; [When there is] no breaking in, and no going forth, And no outcry in our streets:

¹⁴at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

¹⁵Happy is the people that is in such a case; [Yea], happy is the people whose God is Jehovah.

¹⁵Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.