1A Psalm of David, to bring to remembrance. O Jehovah, rebuke me not in thy wrath; Neither chasten me in thy hot displeasure.
1En salme av David; til ihukommelse.
2For thine arrows stick fast in me, And thy hand presseth me sore.
2Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3There is no soundness in my flesh because of thine indignation; Neither is there any health in my bones because of my sin.
3For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4For mine iniquities are gone over my head: As a heavy burden they are too heavy for me.
4Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5My wounds are loathsome and corrupt, Because of my foolishness.
5For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6I am pained and bowed down greatly; I go mourning all the day long.
6Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7For my loins are filled with burning; And there is no soundness in my flesh.
7Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
8For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9Lord, all my desire is before thee; And my groaning is not hid from thee.
9Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10My heart throbbeth, my strength faileth me: As for the light of mine eyes, it also is gone from me.
10Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11My lovers and my friends stand aloof from my plague; And my kinsmen stand afar off.
11Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12They also that seek after my life lay snares [for me]; And they that seek my hurt speak mischievous things, And meditate deceits all the day long.
12Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
13Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14Yea, I am as a man that heareth not, And in whose mouth are no reproofs.
14Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15For in thee, O Jehovah, do I hope: Thou wilt answer, O Lord my God.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16For I said, Lest they rejoice over me: When my foot slippeth, they magnify themselves against me.
16For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17For I am ready to fall, And my sorrow is continually before me.
17For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19But mine enemies are lively, [and] are strong; And they that hate me wrongfully are multiplied.
19For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20They also that render evil for good Are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.
20Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21Forsake me not, O Jehovah: O my God, be not far from me.
21Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22Make haste to help me, O Lord, my salvation.
22Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!