¹For the Chief Musician; after the manner of Jeduthan. A Psalm of David. My soul waiteth in silence for God only: From him [cometh] my salvation.

¹Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

²He only is my rock and my salvation: [He is] my high tower; I shall not be greatly moved.

²Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

³How long will ye set upon a man, That ye may slay [him], all of you, Like a leaning wall, like a tottering fence?

³Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

⁴They only consult to thrust him down from his dignity; They delight in lies; They bless with their mouth, but they curse inwardly. Selah

⁴Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

⁵My soul, wait thou in silence for God only; For my expectation is from him.

⁵De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

⁶He only is my rock and my salvation: [He is] my high tower; I shall not be moved.

⁶Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

⁷With God is my salvation and my glory: The rock of my strength, and my refuge, is in God.

⁷Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

⁸Trust in him at all times, ye people; Pour out your heart before him: God is a refuge for us. Selah

⁸Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

⁹Surely men of low degree are vanity, and men of high degree are a lie: In the balances they will go up; They are together lighter than vanity.

⁹Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

¹⁰Trust not in oppression, And become not vain in robbery: If riches increase, set not your heart [thereon].

¹⁰Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

¹¹God hath spoken once, Twice have I heard this, That power belongeth unto God.

¹¹Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

¹²Also unto thee, O Lord, belongeth lovingkindness; For thou renderest to every man according to his work.

¹²En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

¹³Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.