¹For the Chief Musician; A Psalm of David, a song. Let God arise, let his enemies be scattered; Let them also that hate him flee before him.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

²As smoke is driven away, so drive them away: As wax melteth before the fire, So let the wicked perish at the presence of God.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³But let the righteous be glad; let them exult before God: Yea, let them rejoice with gladness.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴Sing unto God, sing praises to his name: Cast up a highway for him that rideth through the deserts; His name is Jehovah; and exult ye before him.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵A father of the fatherless, and a judge of the widows, Is God in his holy habitation.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶God setteth the solitary in families: He bringeth out the prisoners into prosperity; But the rebellious dwell in a parched land.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷O God, when thou wentest forth before thy people, When thou didst march through the wilderness; Selah

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸The earth trembled, The heavens also dropped [rain] at the presence of God: Yon Sinai [trembled] at the presence of God, the God of Israel.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰Thy congregation dwelt therein: Thou, O God, didst prepare of thy goodness for the poor.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹The Lord giveth the word: The women that publish the tidings are a great host.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹²Kings of armies flee, they flee; And she that tarrieth at home divideth the spoil.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³When ye lie among the sheepfolds, [It is as] the wings of a dove covered with silver, And her pinions with yellow gold.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴When the Almighty scattered kings therein, [It was as when] it snoweth in Zalmon.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵A mountain of God is the mountain of Bashan; A high mountain is the mountain of Bashan.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶Why look ye askance, ye high mountains, At the mountain which God hath desired for his abode? Yea, Jehovah will dwell [in it] for ever.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷The chariots of God are twenty thousand, even thousands upon thousands; The Lord is among them, [as in] Sinai, in the sanctuary.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸Thou hast ascended on high, thou hast led away captives; Thou hast received gifts among men, Yea, [among] the rebellious also, that Jehovah God might dwell [with them].

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹Blessed be the Lord, who daily beareth our burden, Even the God who is our salvation. Selah

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰God is unto us a God of deliverances; And unto Jehovah the Lord belongeth escape from death.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹But God will smite through the head of his enemies, The hairy scalp of such a one as goeth on still in his guiltiness.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²²The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring [them] again from the depths of the sea;

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³That thou mayest crush [them], [dipping] thy foot in blood, That the tongue of thy dogs may have its portion from [thine] enemies.

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴They have seen thy goings, O God, Even the goings of my God, my King, into the sanctuary.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵The singers went before, the minstrels followed after, In the midst of the damsels playing with timbrels.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶Bless ye God in the congregations, Even the Lord, [ye that are] of the fountain of Israel.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷There is little Benjamin their ruler, The princes of Judah [and] their council, The princes of Zebulun, the princes of Naphtali.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸Thy God hath commanded thy strength: Strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹Because of thy temple at Jerusalem Kings shall bring presents unto thee.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹Princes shall come out of Egypt; Ethiopia shall haste to stretch out her hands unto God.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³²Sing unto God, ye kingdoms of the earth; Oh sing praises unto the Lord; Selah

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³To him that rideth upon the heaven of heavens, which are of old; Lo, he uttereth his voice, a mighty voice.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴Ascribe ye strength unto God: His excellency is over Israel, And his strength is in the skies.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵O God, [thou art] terrible out of thy holy places: The God of Israel, he giveth strength and power unto [his] people. Blessed be God.

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!