1For the Chief Musician, set to Shoshanim Eduth.. A Psalm of Asaph. Give ear, O Shepherd of Israel, Thou that leadest Joseph like a flock; Thou that sittest [above] the cherubim, shine forth.
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy might, And come to save us.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3Turn us again, O God; And cause thy face to shine, and we shall be saved.
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4O Jehovah God of hosts, How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5Thou hast fed them with the bread of tears, And given them tears to drink in large measure.
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6Thou makest us a strife unto our neighbors; And our enemies laugh among themselves.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7Turn us again, O God of hosts; And cause thy face to shine, and we shall be saved.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8Thou broughtest a vine out of Egypt: Thou didst drive out the nations, and plantedst it.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9Thou preparedst [room] before it, And it took deep root, and filled the land.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10The mountains were covered with the shadow of it, And the boughs thereof were [like] cedars of God.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12Why hast thou broken down its walls, So that all they that pass by the way do pluck it?
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13The boar out of the wood doth ravage it, And the wild beasts of the field feed on it.
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14Turn again, we beseech thee, O God of hosts: Look down from heaven, and behold, and visit this vine,
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16It is burned with fire, it is cut down: They perish at the rebuke of thy countenance.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17Let thy hand be upon the man of thy right hand, Upon the son of man whom thou madest strong for thyself.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18So shall we not go back from thee: Quicken thou us, and we will call upon thy name.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19Turn us again, O Jehovah God of hosts; Cause thy face to shine, and we shall be saved.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!