¹A Song, a Psalm of the sons of Korah; for the Chief Musician; set to Mahalath Leannoth. Maschil of Heman the Ezrahite. O Jehovah, the God of my salvation, I have cried day and night before thee.

¹En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

²Let my prayer enter into thy presence; Incline thine ear unto my cry.

²Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

³For my soul is full of troubles, And my life draweth nigh unto Sheol.

³La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

⁴I am reckoned with them that go down into the pit; I am as a man that hath no help,

⁴For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

⁵Cast off among the dead, Like the slain that lie in the grave, Whom thou rememberest no more, And they are cut off from thy hand.

⁵Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

⁶Thou hast laid me in the lowest pit, In dark places, in the deeps.

⁶frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

⁷Thy wrath lieth hard upon me, And thou hast afflicted me with all thy waves. Selah

⁷Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

⁸Thou hast put mine acquaintance far from me; Thou hast made me an abomination unto them: I am shut up, and I cannot come forth.

⁸Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

⁹Mine eye wasteth away by reason of affliction: I have called daily upon thee, O Jehovah; I have spread forth my hands unto thee.

⁹Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

¹⁰Wilt thou show wonders to the dead? Shall they that are decreased arise and praise thee? Selah

¹⁰Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

¹¹Shall thy lovingkindness be declared in the grave? Or thy faithfulness in Destruction?

¹¹Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

¹²Shall thy wonders be known in the dark? And thy righteousness in the land of forgetfulness?

¹²Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

¹³But unto thee, O Jehovah, have I cried; And in the morning shall my prayer come before thee.

¹³Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

¹⁴Jehovah, why castest thou off my soul? Why hidest thou thy face from me?

¹⁴Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

¹⁵I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.

¹⁵Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

¹⁶Thy fierce wrath is gone over me; Thy terrors have cut me off.

¹⁶Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

¹⁷They came round about me like water all the day long; They compassed me about together.

¹⁷Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

¹⁸Lover and friend hast thou put far from me, And mine acquaintance into darkness.

¹⁸De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

¹⁹Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.