¹O Jehovah, thou God to whom vengeance belongeth, Thou God to whom vengeance belongeth, shine forth.

¹Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

²Lift up thyself, thou judge of the earth: Render to the proud [their] desert.

²Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

³Jehovah, how long shall the wicked, How long shall the wicked triumph?

³Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

⁴They prate, they speak arrogantly: All the workers of iniquity boast themselves.

⁴De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

⁵They break in pieces thy people, O Jehovah, And afflict thy heritage.

⁵Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

⁶They slay the widow and the sojourner, And murder the fatherless.

⁶Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

⁷And they say, Jehovah will not see, Neither will the God of Jacob consider.

⁷Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

⁸Consider, ye brutish among the people; And ye fools, when will ye be wise?

⁸Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

⁹He that planted the ear, shall he not hear? He that formed the eye, shall he not see?

⁹Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

¹⁰He that chastiseth the nations, shall not he correct, [Even] he that teacheth man knowledge?

¹⁰Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

¹¹Jehovah knoweth the thoughts of man, That they are vanity.

¹¹Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

¹²Blessed is the man whom thou chastenest, O Jehovah, And teachest out of thy law;

¹²Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

¹³That thou mayest give him rest from the days of adversity, Until the pit be digged for the wicked.

¹³for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

¹⁴For Jehovah will not cast off his people, Neither will he forsake his inheritance.

¹⁴For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

¹⁵For judgment shall return unto righteousness; And all the upright in heart shall follow it.

¹⁵for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

¹⁶Who will rise up for me against the evil-doers? Who will stand up for me against the workers of iniquity?

¹⁶Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

¹⁷Unless Jehovah had been my help, My soul had soon dwelt in silence.

¹⁷Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

¹⁸When I said, My foot slippeth; Thy lovingkindness, O Jehovah, held me up.

¹⁸Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

¹⁹In the multitude of my thoughts within me Thy comforts delight my soul.

¹⁹Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

²⁰Shall the throne of wickedness have fellowship with thee, Which frameth mischief by statute?

²⁰Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

²¹They gather themselves together against the soul of the righteous, And condemn the innocent blood.

²¹De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

²²But Jehovah hath been my high tower, And my God the rock of my refuge.

²²Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

²³And he hath brought upon them their own iniquity, And will cut them off in their own wickedness; Jehovah our God will cut them off.

²³Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.