¹Paul, a servant of Jesus Christ, called [to be] an apostle, separated unto the gospel of God,

¹Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,

²which he promised afore through his prophets in the holy scriptures,

²som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,

³concerning his Son, who was born of the seed of David according to the flesh,

³om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,

⁴who was declared [to be] the Son of God with power, according to the spirit of holiness, by the resurrection from the dead; [even] Jesus Christ our Lord,

⁴som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

⁵through whom we received grace and apostleship, unto obedience of faith among all the nations, for his name's sake;

⁵ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

⁶among whom are ye also called [to be] Jesus Christ's:

⁶blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus

⁷To all that are in Rome, beloved of God, called [to be] saints: Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.

⁷- til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

⁸First, I thank my God through Jesus Christ for you all, that your faith is proclaimed throughout the whole world.

⁸Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

⁹For God is my witness, whom I serve in my spirit in the gospel of his Son, how unceasingly I make mention of you, always in my prayers

⁹For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

¹⁰making request, if by any means now at length I may be prospered by the will of God to come unto you.

¹⁰idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.

¹¹For I long to see you, that I may impart unto you some spiritual gift, to the end ye may be established;

¹¹For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,

¹²that is, that I with you may be comforted in you, each of us by the other's faith, both yours and mine.

¹²det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

¹³And I would not have you ignorant, brethren, that oftentimes I purposed to come unto you (and was hindered hitherto), that I might have some fruit in you also, even as in the rest of the Gentiles.

¹³Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.

¹⁴I am debtor both to Greeks and to Barbarians, both to the wise and to the foolish.

¹⁴Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;

¹⁵So, as much as in me is, I am ready to preach the gospel to you also that are in Rome.

¹⁵således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

¹⁶For I am not ashamed of the gospel: for it is the power of God unto salvation to every one that believeth; to the Jew first, and also to the Greek.

¹⁶For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

¹⁷For therein is revealed a righteousness of God from faith unto faith: as it is written, But the righteous shall live by faith.

¹⁷for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

¹⁸For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men, who hinder the truth in unrighteousness;

¹⁸For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;

¹⁹because that which is known of God is manifest in them; for God manifested it unto them.

¹⁹for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.

²⁰For the invisible things of him since the creation of the world are clearly seen, being perceived through the things that are made, [even] his everlasting power and divinity; that they may be without excuse:

²⁰For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

²¹because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.

²¹fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.

²²Professing themselves to be wise, they became fools,

²²Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,

²³and changed the glory of the incorruptible God for the likeness of an image of corruptible man, and of birds, and four-footed beasts, and creeping things.

²³og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.

²⁴Wherefore God gave them up in the lusts of their hearts unto uncleanness, that their bodies should be dishonored among themselves:

²⁴Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,

²⁵for that they exchanged the truth of God for a lie, and worshipped and served the creature rather than the Creator, who is blessed for ever. Amen.

²⁵de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.

²⁶For this cause God gave them up unto vile passions: for their women changed the natural use into that which is against nature:

²⁶Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,

²⁷and likewise also the men, leaving the natural use of the woman, burned in their lust one toward another, men with men working unseemliness, and receiving in themselves that recompense of their error which was due.

²⁷og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.

²⁸And even as they refused to have God in [their] knowledge, God gave them up unto a reprobate mind, to do those things which are not fitting;

²⁸Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:

²⁹being filled with all unrighteousness, wickedness, covetousness, maliciousness; full of envy, murder, strife, deceit, malignity; whisperers,

²⁹fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;

³⁰backbiters, hateful to God, insolent, haughty, boastful, inventors of evil things, disobedient to parents,

³⁰øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,

³¹without understanding, covenant-breakers, without natural affection, unmerciful:

³¹uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;

³²who, knowing the ordinance of God, that they that practise such things are worthy of death, not only do the same, but also consent with them that practise them.

³²slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.