¹An Aotrou, o vezañ gouezet o devoa ar farizianed klevet e rae hag e vadeze muioc'h a ziskibien eget Yann,

¹Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

²(koulskoude ne oa ket Jezuz e-unan a vadeze, met e ziskibien)

²- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -

³a guitaas Bro-Judea, hag a zistroas e Galilea;

³da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

⁴met, ret e oa dezhañ tremen dre Samaria.

⁴Han måtte da reise gjennem Samaria.

⁵Erruout a reas eta en ur gêr eus Samaria, anvet Sikar, tost d'an douar en devoa Jakob roet d'e vab Jozef.

⁵Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;

⁶Eno e oa puñs Jakob. Jezuz eta, skuizh gant an hent, a azezas e-kichen ar puñs; war-dro ar c'hwec'hvet eur e oa.

⁶og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

⁷Ur wreg samaritan o vezañ deuet evit tennañ dour, Jezuz a lavaras dezhi: Ro din da evañ.

⁷En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

⁸E ziskibien a oa aet e kêr, evit prenañ boued.

⁸Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

⁹Ar wreg samaritan a respontas dezhañ: Penaos, te hag a zo yuzev, a c'houlenn da evañ diganin-me, ur Samaritanez? (Rak ar Yuzevien ne zarempredont ket gant ar Samaritaned.)

⁹Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

¹⁰Jezuz a respontas hag a lavaras dezhi: Mar anavezjes donezon Doue, ha piv eo an hini a lavar dit: Ro din da evañ, te a c'houlennje da-unan digantañ, hag eñ a roje dit dour bev.

¹⁰Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

¹¹Ar wreg a lavaras dezhañ: Aotrou, te ne'c'h eus netra evit tennañ dour, hag ar puñs a zo don; a-belec'h eta ez pefe an dour bev-se?

¹¹Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?

¹²Brasoc'h out eget hon tad Jakob en deus roet deomp ar puñs-mañ hag en deus evet e-unan anezhañ, kenkoulz evel e vibien hag e loened?

¹²Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

¹³Jezuz a respontas dezhi: Piv bennak a ev eus an dour-mañ en devo c'hoazh sec'hed;

¹³Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;

¹⁴met an hini a evo eus an dour a roin dezhañ n'en devo biken sec'hed; hag an dour a roin dezhañ a zeuio ennañ ur vammenn-dour a strinko evit ar vuhez peurbadus.

¹⁴men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

¹⁵Ar wreg a lavaras dezhañ: Aotrou, ro din an dour-se, evit na'm bo ken sec'hed, ha na zeuin ken da dennañ dour amañ.

¹⁵Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

¹⁶Jezuz a lavaras dezhi: Kae, galv da bried, ha deus amañ.

¹⁶Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

¹⁷Ar wreg a respontas: Ne'm eus pried ebet. Jezuz a lavaras dezhi: Lavaret mat ec'h eus: Ne'm eus pried ebet;

¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

¹⁸rak pemp pried ac'h eus bet; hag an hini a zo ganit bremañ n'eo ket da bried; gwir ac'h eus lavaret e kement-se.

¹⁸for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

¹⁹Ar wreg a lavaras dezhañ: Aotrou, gwelout a ran out ur profed.

¹⁹Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.

²⁰Hon tadoù o deus azeulet war ar menez-mañ, ha c'hwi a lavar penaos al lec'h e pelec'h eo ret azeuliñ eo Jeruzalem.

²⁰Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

²¹Jezuz a lavaras dezhi: Gwreg, kred ac'hanon; an amzer a zeu ma n'azeulor ken an Tad na war ar menez-mañ nag e Jeruzalem.

²¹Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

²²C'hwi a azeul ar pezh n'anavezit ket; evidomp-ni, ni a azeul ar pezh a anavezomp, rak ar silividigezh a zeu eus ar Yuzevien.

²²I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;

²³Met an eur a zeu, ha deuet eo dija, ma'c'h azeulo ar gwir azeulerien an Tad e spered hag e gwirionez, rak an Tad a c'houlenn ar seurt azeulerien-se.

²³men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.

²⁴Doue a zo Spered, hag eo ret d'ar re en azeul, e azeuliñ e spered hag e gwirionez.

²⁴Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

²⁵Ar wreg a lavaras dezhañ: Gouzout a ran penaos ar Mesiaz, an hini a c'halver Krist, a dle dont; pa vo-eñ deuet, e tisklêrio deomp an holl draoù.

²⁵Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

²⁶Jezuz a lavaras dezhi: Me eo, me, an hini a gomz ouzhit.

²⁶Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

²⁷War gement-se, e ziskibien a erruas, hag e oant souezhet dre ma komze gant ur wreg; koulskoude hini anezho ne lavaras dezhañ: Petra a c'houlennez? Pe, perak e komzez ganti?

²⁷Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

²⁸Neuze ar wreg a lezas he fod-dour, a yeas e kêr, hag a lavaras d'an dud:

²⁸Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:

²⁹Deuit da welout un den en deus lavaret din kement am eus graet; ne vefe ket eñ ar C'hrist?

²⁹Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

³⁰Mont a rejont eta eus kêr, hag ez ejont d'e gavout.

³⁰De gikk ut av byen og var på veien til ham.

³¹Koulskoude, e ziskibien a bede anezhañ, o lavarout: Mestr, debr.

³¹Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

³²Met eñ a lavaras dezho: Me am eus da zebriñ ur boued n'anavezit ket.

³²Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

³³An diskibien a lavare eta an eil d'egile: Unan bennak en defe degaset da zebriñ dezhañ?

³³Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

³⁴Jezuz a lavaras dezho: Va boued eo ober bolontez an hini en deus va c'haset, ha peurober e oberenn.

³⁴Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

³⁵Ne lavarit ket ez eus c'hoazh pevar miz ac'han d'an eost? Setu, me a lavar deoc'h: Savit ho taoulagad, ha sellit ouzh ar maezioù a wenna dija evit an eost.

³⁵Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!

³⁶An hini a ved en deus ur gopr, hag a zastum frouezh evit ar vuhez peurbadus, evit m'en em laouenaio an hini a had ivez gant an hini a ved.

³⁶Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;

³⁷Rak e kement-mañ eo gwir ar gomz-mañ: Unan all eo an hader, hag unan all eo ar meder.

³⁷for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.

³⁸Me am eus ho kaset e-lec'h n'hoc'h eus ket labouret; reoù all o deus labouret, ha c'hwi a zo aet war o labour.

³⁸Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

³⁹Kalz eus Samaritaned ar gêr-se a gredas ennañ, abalamour da gomz ar wreg; roet he devoa an testeni-mañ: Lavaret en deus din kement am eus graet.

³⁹Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.

⁴⁰Ar Samaritaned eta, o vezañ deuet d'e gavout, a bedas anezhañ da chom ganto; hag e chomas daou zevezh eno.

⁴⁰Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.

⁴¹Hag un niver brasoc'h a gredas abalamour d'e gelennadurezh.

⁴¹Og mange flere trodde for hans ords skyld,

⁴²Hag e lavarent d'ar wreg: N'eo ket abalamour da'z lavar eo e kredomp, rak klevet hon eus anezhañ hon-unan, hag ec'h anavezomp penaos hemañ eo e gwirionez Salver ar bed[, ar C'hrist].

⁴²og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

⁴³Daou zevezh goude, ez eas kuit ac'hano, evit mont e Galilea,

⁴³Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

⁴⁴rak Jezuz e-unan en devoa disklêriet penaos ur profed n'eo ket enoret en e vro.

⁴⁴for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

⁴⁵Pa oa erru e Galilea, e voe degemeret mat gant ar C'halileiz o devoa gwelet kement en devoa graet e Jeruzalem deiz ar gouel; rak int ivez a oa aet d'ar gouel.

⁴⁵Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

⁴⁶Jezuz a zeuas eta a-nevez da Gana e Galilea, e-lec'h m'en devoa graet gwin gant dour. Ha, bez' e oa e Kafarnaoum un Aotrou a di ar roue a oa klañv e vab.

⁴⁶Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

⁴⁷An den-mañ, o vezañ anavezet penaos Jezuz a oa deuet eus Judea da C'halilea, a yeas d'e gavout hag a bedas anezhañ da ziskenn evit yac'haat e vab, rak mont a rae da vervel.

⁴⁷da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.

⁴⁸Jezuz a lavaras: Ma ne welit ket a sinoù hag a virakloù, ne gredit ket.

⁴⁸Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.

⁴⁹An Aotrou-mañ a di ar roue a lavaras dezhañ: Aotrou, diskenn, a-raok ma varvo va bugel.

⁴⁹Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!

⁵⁰Jezuz a lavaras dezhañ: Kae, da vab a vev. An den-mañ a gredas ar pezh en devoa Jezuz lavaret dezhañ, hag a yeas kuit.

⁵⁰Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

⁵¹Evel ma tiskenne, e vevelien a zeuas a-raok dezhañ, hag a lavaras dezhañ: Da vab a vev.

⁵¹Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.

⁵²Eñ a c'houlennas outo da bet eur e oa en em gavet gwelloc'h. Hag int a lavaras dezhañ: Dec'h d'ar seizhvet eur, an derzhienn a guitaas anezhañ.

⁵²Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.

⁵³Hag an tad a anavezas e oa d'an eur-se en devoa Jezuz lavaret dezhañ: Da vab a vev; hag e kredas, eñ hag holl dud e di.

⁵³Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

⁵⁴Jezuz a reas an eil mirakl-se en e zistro eus Judea da C'halilea.

⁵⁴Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.