¹Penn-kentañ Aviel Jezuz-Krist, Mab Doue.

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

²Hervez ar pezh a oa bet skrivet er brofeded: Setu e kasan va c'hannad dirak da zremm, da gempenn an hent dirazout;

²Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

³mouezh an hini a gri el lec'h distro a lavar: Kempennit hent an Aotrou, plaenit e wenodennoù.

³det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁴Yann a zeuas o badeziñ el lec'h distro, hag o prezeg badeziant ar geuzidigezh evit pardon ar pec'hedoù.

⁴- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁵An holl Judea hag holl dud Jeruzalem a yae d'e gavout, hag e oant badezet gantañ er stêr Jordan, oc'h anzav o fec'hedoù.

⁵og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶Yann a zouge ur sae a vlev kañval hag ur gouriz lêr en-dro d'e groazell; e voued a oa kilheien-raden ha mel gouez.

⁶Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

⁷Hag e prezege, o lavarout: Dont a ra unan war va lerc'h, hag a zo galloudusoc'h egedon, ha n'on ket dellezek, en ur blegañ, da zieren korreenn e votoù.

⁷Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

⁸Evidon-me, ho padezet em eus en dour, met eñ ho padezo er Spered-Santel.

⁸Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

⁹Erruout a reas, en amzer-se, ma teuas Jezuz eus Nazared e Galilea, hag e voe badezet gant Yann er Jordan.

⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

¹⁰Kerkent, evel ma save eus an dour, e welas an neñvoù digor hag ar Spered-Santel, evel ur goulm, o tiskenn warnañ.

¹⁰og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

¹¹Ur vouezh a zeuas eus an neñvoù, o lavarout: Te eo va Mab karet-mat, ennout em eus lakaet va holl levenez.

¹¹Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

¹²Ha raktal ar Spered a gasas Jezuz el lec'h distro.

¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

¹³Hag e voe el lec'h distro daou-ugent devezh, o vezañ temptet gant Satan; eno e oa gant al loened gouez, hag an aeled a servije anezhañ.

¹³og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹⁴Met goude ma voe bet lakaet Yann er prizon, Jezuz a yeas e Galilea, o prezeg Aviel rouantelezh Doue,

¹⁴Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵hag o lavarout: An amzer a zo peurc'hraet, ha rouantelezh Doue a zo tost. Ho pet keuz ha kredit en Aviel.

¹⁵og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶Hag, evel ma valee a-hed mor Galilea, e welas Simon hag Andrev e vreur, o teurel o roued er mor, rak pesketaerien e oant.

¹⁶Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷Neuze Jezuz a lavaras dezho: Heuilhit ac'hanon, ha me ho raio pesketaerien dud.

¹⁷og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸Kerkent, o lezel o rouedoù, e heuilhjont anezhañ.

¹⁸Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹Hag ac'hano, o vont un tamm a-raokoc'h, e welas en ur vag Jakez mab Zebedea, ha Yann e vreur, o fichañ o rouedoù.

¹⁹Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰Raktal e c'halvas anezho; hag int, o lezel Zebedea o zad er vag gant an devezhourien, a heulias anezhañ.

²⁰og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

²¹Goude-se ez ejont e Kafarnaoum; Jezuz, o vezañ da gentañ aet er sinagogenn deiz ar Sabad, a gelenne enni.

²¹Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²²Hag e oant souezhet eus e gelenn; rak o deskiñ a rae evel o kaout galloud, ha neket evel ar skribed.

²²Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

²³Neuze, en em gavas er sinagogenn un den dalc'het gant ur spered hudur hag a grias, o lavarout:

²³Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

²⁴Ah! Petra a zo etre te ha ni, Jezuz a Nazared? Deuet out evit hor c'holl? Me a oar piv out: Sant Doue.

²⁴Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

²⁵Jezuz a c'hourdrouzas anezhañ o lavarout: Tav, ha kae eus an den-se.

²⁵Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

²⁶Neuze ar spered hudur en hejas start hag o leuskel ur griadenn vras, a yeas kuit outañ.

²⁶Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

²⁷Souezhet bras e voent holl, en hevelep doare ma en em c'houlennent etrezo: Petra eo kement-mañ? Petra eo ar gredenn nevez-mañ? Rak gant galloud e c'hourc'hemenn, memes d'ar speredoù hudur, hag e sentont outañ.

²⁷Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

²⁸Hag ar vrud anezhañ en em skuilhas kerkent en holl vro en-dro da C'halilea.

²⁸Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

²⁹Kerkent goude, o vezañ aet er-maez eus ar sinagogenn, e teujont gant Jakez ha Yann e ti Simon hag Andrev.

²⁹Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

³⁰Mamm-gaer Simon a oa en he gwele, klañv gant an derzhienn, ha raktal e komzjont outañ diwar he fenn.

³⁰Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

³¹Neuze, o tostaat, en ur gemer he dorn e reas dezhi sevel; raktal an derzhienn a yeas kuit diouti, hag e servijas anezho.

³¹Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

³²War an abardaez, pa voe kuzhet an heol, e tegasjont dezhañ an holl dud klañv, hag ar re a oa dalc'het gant diaoulien.

³²Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³³Holl dud kêr a oa dastumet dirak dor an ti.

³³og hele byen var samlet for døren.

³⁴Hag e yac'haas kalz a dud klañv eus meur a gleñved, hag e kasas kuit meur a ziaoul, o tifenn outo lavarout ec'h anavezent anezhañ.

³⁴Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁵Ar beure, evel ma rae c'hoazh gwall deñval, o vezañ savet, ez eas er-maez, hag o vont en ul lec'h a-du, e pedas eno.

³⁵Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

³⁶Simon, hag ar re a oa gantañ a yeas d'e glask.

³⁶Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

³⁷O vezañ e gavet, e lavarjont dezhañ: An holl a glask ac'hanout.

³⁷Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

³⁸Eñ a lavaras dezho: Deomp d'an nesañ bourc'hioù, evit ma prezegin ivez eno; rak evit-se eo on deuet.

³⁸Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

³⁹Hag e prezege en o sinagogennoù, dre an holl C'halilea, hag e kase kuit an diaoulien.

³⁹Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

⁴⁰Un den lovr a zeuas d'e gavout, en em daolas war e zaoulin, en pedas hag a lavaras dezhañ: Mar fell dit, e c'hellez va glanaat.

⁴⁰Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

⁴¹Jezuz, o kaout truez outañ, a astennas e zorn, en stokas, hag a lavaras dezhañ: Fellout a ra din, bez glanaet.

⁴¹Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

⁴²Hag adalek m'en devoa lavaret-se, al lorgnez a guitaas raktal an den-mañ, hag e voe glanaet.

⁴²Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

⁴³Jezuz a gasas anezhañ kuit raktal, gant gourc'hemennoù start,

⁴³Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

⁴⁴o lavarout dezhañ: Diwall da lavarout netra da zen; met kae hag en em ziskouez d'ar beleg, ha kinnig evit da c'hlanidigezh ar pezh en deus Moizez gourc'hemennet, evit ma servijo-se da desteni dezho.

⁴⁴og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁴⁵Met an den-mañ, o vezañ aet kuit, en em lakaas da zisklêriañ uhel an dra ha da skuilhañ ar vrud aze, en hevelep doare na c'helle mui Jezuz mont e kêr dirak an holl; met en em zerc'hel a rae er-maez el lec'hioù distro, hag a bep tu e teued d'e gavout.

⁴⁵Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.