¹Evel ma'z ae Jezuz kuit eus an templ, e ziskibien a dostaas outañ, evit diskouez dezhañ savadurioù bras an templ.

¹Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.

²Met eñ a lavaras dezho: Ha gwelout a rit an holl draoù-se? Me en lavar deoc'h e gwirionez, ne chomo ket anezho amañ maen war vaen na vo diskaret.

²Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

³Hag evel ma oa azezet war Venez an Olived, an diskibien a dostaas outañ, a-du, o lavarout: Lavar deomp pegoulz e c'hoarvezo kement-se, ha pehini e vo ar sin eus da zonedigezh hag eus fin ar bed?

³Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?

⁴Jezuz a respontas dezho: Diwallit na dromplfe den ac'hanoc'h.

⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

⁵Rak meur a hini a zeuio dindan va anv, o lavarout: Me eo ar C'hrist; hag e tromplint kalz a dud.

⁵For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.

⁶Klevout a reot komz eus brezelioù, ha brud eus brezelioù, lakait evezh na vefec'h spontet; rak ret eo e teufe an traoù-se, met kement-se ne vo ket c'hoazh ar fin.

⁶Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

⁷Rak ur bobl a savo a-enep ur bobl all, hag ur rouantelezh a-enep ur rouantelezh all; hag e vo e meur a lec'h, naonegezhioù, [bosennoù] ha krenoù-douar;

⁷For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.

⁸an traoù-mañ ne vo nemet ar penn-kentañ eus ar gloazioù.

⁸Men alt dette er begynnelsen til veene.

⁹Neuze e roint ac'hanoc'h evit bezañ poaniet, hag e lazhint ac'hanoc'h, hag e viot kasaet gant an holl bobloù, abalamour da'm anv.

⁹Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.

¹⁰Neuze ivez, meur a hini a gouezho, en em drubardo, hag en em gasaio an eil egile.

¹⁰Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;

¹¹Kalz a fals-profeded a savo, hag a dromplo kalz a dud.

¹¹og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

¹²Dre ma vo kresket an direizhder, karantez meur a hini a yenaio.

¹²Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.

¹³Met an hini a gendalc'ho betek ar fin, a vo salvet.

¹³Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹⁴An Aviel-mañ eus ar rouantelezh a vo prezeget er bed a-bezh, evit reiñ testeni d'an holl bobloù; neuze e teuio ar fin.

¹⁴Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.

¹⁵Dre-se, pa welot an euzhusted eus ar glac'har, m'en deus komzet ar profed Daniel anezhi, deuet el lec'h santel (ra gompreno an neb a lenn),

¹⁵Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -

¹⁶neuze ar re a vo e Judea, ra dec'hint war ar menezioù,

¹⁶da må de som er i Judea, fly til fjells,

¹⁷an hini a vo war an doenn, ra ne ziskenno ket da gemer ar pezh a zo en e di,

¹⁷og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,

¹⁸hag an hini a vo er parkeier, ra ne zistroio ket a-dreñv da gemer e vantell.

¹⁸og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

¹⁹Gwalleur d'ar gwragez brazez, ha d'ar magerezed en deizioù-se!

¹⁹Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

²⁰Pedit evit na erruo ket ho tec'h er goañv, nag e deiz ar sabad.

²⁰Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!

²¹Rak bez' e vo neuze ur glac'har ken bras, evel n'eus ket bet adalek penn-kentañ ar bed betek vremañ, ha ne vo biken.

²¹for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.

²²Ha ma ne vije ket bet berraet an deizioù-se, den ebet ne vije salvet; met abalamour d'ar re zibabet, an deizioù-se a vo berraet.

²²Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.

²³Neuze, mar lavar unan bennak deoc'h: Setu, ar C'hrist a zo amañ, pe aze, na gredit ket.

²³Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.

²⁴Rak fals-kristed ha fals-profeded a savo; hag e raint sinoù ha burzhudoù da dromplañ, ma vije gallet, zoken ar re zibabet.

²⁴For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

²⁵Setu, em eus e lavaret deoc'h a-raok.

²⁵Se, jeg har sagt eder det forut.

²⁶Mar lavarer eta deoc'h: Setu, emañ el lec'h distro, n'it ket; setu, emañ er c'hambroù, na gredit ket.

²⁶Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!

²⁷Rak, evel ma teu al luc'hedenn eus ar sav-heol ha ma he gweler betek ar c'huzh-heol, evel-se e vo donedigezh Mab an den.

²⁷For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.

²⁸E pep lec'h bennak ma vo ar c'horf marv, eno en em zastumo an erered.

²⁸Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

²⁹Raktal goude an deizioù a c'hlac'har-mañ, an heol a vo teñvalaet, al loar ne roio ket he sklêrijenn, ar stered a gouezho eus an oabl, ha galloudoù an neñv a vo brañsellet.

²⁹Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

³⁰Neuze sin Mab an den en em ziskouezo en neñv, holl bobloù an douar a glemmo en ur skeiñ war boull o c'halon, hag e welint Mab an den o tont war goabr an neñv, gant ur galloud hag ur gloar bras;

³⁰Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.

³¹Eñ a gaso e aeled gant an trompilh tregernus, da zastum e re zibabet eus ar pevar avel, adalek ur penn eus an neñv betek ur penn all.

³¹Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.

³²Deskit dre barabolenn ar wezenn-fiez: pa zeu he brankoù da vezañ tener hag he delioù da vountañ, ec'h anavezit eo tost an hañv;

³²Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

³³evel-se ivez, pa welot kement-se oc'h erruout, gouezit Mab an den a zo tost, hag ouzh an nor.

³³således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.

³⁴Me a lavar deoc'h e gwirionez, penaos ar rummad-mañ ne dremeno ket, ken na vo c'hoarvezet an holl draoù-se.

³⁴Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

³⁵An neñv hag an douar a dremeno, met va gerioù ne dremenint ket.

³⁵Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁶Evit ar pezh a sell ouzh an deiz hag an eur, den n'o anavez, nag aeled an neñv, nag ar Mab, met an Tad hepken.

³⁶Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.

³⁷Ar pezh a c'hoarvezas en amzer Noe, evel-se a c'hoarvezo ivez da zonedigezh Mab an den;

³⁷Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;

³⁸rak en deizioù a-raok an dour-beuz, an dud a zebre hag a eve, en em zimeze hag a zimeze o bugale, betek an deiz ma'z eas Noe en arc'h,

³⁸for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,

³⁹hag ne ouezjont netra ken a zeuas an dour-beuz d'o c'has holl gantañ; evel-se e vo ivez da zonedigezh Mab an den.

³⁹og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.

⁴⁰Neuze, e vo daou zen en ur park, unan a vo kemeret hag egile lezet,

⁴⁰Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

⁴¹e vo div wreg o valañ en ur vilin, unan a vo kemeret hag eben lezet.

⁴¹To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.

⁴²Chomit dihun eta, rak n'ouzoc'h ket da bet eur e teuio hoc'h Aotrou.

⁴²Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.

⁴³Gouezit mat, ma anavezfe mestr an ti da bet beilhadenn eus an noz e tlefe ar laer dont, e chomfe dihun ha ne lezfe ket toullañ e di.

⁴³Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.

⁴⁴Dre-se, c'hwi ivez, en em zalc'hit prest, rak Mab an den a zeuio d'an eur na soñjit ket.

⁴⁴Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

⁴⁵Piv eo eta ar mevel feal ha poellek a zo bet lakaet gant e aotrou war e dud, evit reiñ dezho boued en amzer dereat?

⁴⁵Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

⁴⁶Eürus ar mevel-se, pa zeuio en-dro e aotrou, mar bez kavet gantañ oc'h ober evel-se!

⁴⁶Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

⁴⁷Me a lavar deoc'h e gwirionez, e lakaat a raio war e holl vadoù.

⁴⁷Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

⁴⁸Met, mar deo drouk ar mevel-se, ha ma lavar en e galon: Va aotrou a zale da zont en-dro,

⁴⁸Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,

⁴⁹ha ma teu da skeiñ gant e genseurted, ha da zebriñ ha da evañ gant ar vezvierien,

⁴⁹og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,

⁵⁰aotrou ar mevel-se a zeuio d'an deiz na c'hortozo ket ha d'an eur ne ouezo ket,

⁵⁰da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,

⁵¹hag e tispenno anezhañ, hag e roio dezhañ e lod gant ar bilpouzed; eno eo, e vo goueladegoù ha grigoñsadegoù-dent.

⁵¹og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.