¹Pa voe deuet ar mintin, an holl veleien vras hag henaourien ar bobl en em guzulias a-enep Jezuz evit e lakaat d'ar marv.

¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

²O vezañ e ereet, en degasjont hag en lakajont etre daouarn Poñs-Pilat, ar gouarnour.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

³Neuze, Judaz, an hini en devoa e werzhet, o welout penaos e oa kondaonet, a zeuas morc'hed dezhañ, hag e tegasas an tregont pezh arc'hant d'ar veleien vras ha d'an henaourien,

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

⁴o lavarout: Pec'het em eus o werzhañ ar gwad didamall. Met int a lavaras dezhañ: Petra a ra-se deomp? An dra-se a sell ouzhit.

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁵Goude m'en devoe taolet ar pezhioù arc'hant en templ, ez eas kuit, hag en em grougas.

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁶Ar veleien vras o dastumas hag a lavaras: N'eo ket aotreet o lakaat en teñzor, dre ma'z int priz ar gwad.

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁷Hag, o vezañ en em guzuliet, e prenjont park ar poder, evit beziañ an diavaezidi.

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁸Setu perak eo galvet ar park-se, Park ar Gwad, betek hiziv.

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁹Neuze e voe peurc'hraet ar pezh a oa bet lavaret gant Jeremia, ar profed: Kemeret o deus an tregont pezh arc'hant, gwerzh an hini a zo bet lakaet e briz, eus an hini a zo bet lakaet e briz gant bugale Israel,

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

¹⁰hag o rojont evit park ar poder, evel m'en deus an Aotrou urzhiet din.

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹¹Jezuz a voe lakaet dirak ar gouarnour; ar gouarnour a reas ar goulenn-mañ outañ: Bez' out-te roue ar Yuzevien? Jezuz a respontas dezhañ: Te en lavar.

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹²Met pa voe tamallet gant ar veleien vras ha gant an henaourien, ne respontas netra.

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹³Neuze Pilat a lavaras dezhañ: Ha ne glevez ket pegement a draoù a damallont dit?

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹⁴Met eñ ne respontas ket ur ger dezhañ, en hevelep doare ma oa ar gouarnour souezhet- meurbet.

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁵Ar gouarnour en devoa ar c'hiz, da bep gouel, da leuskel d'ar bobl an hini eus ar brizonidi a c'houlennent.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁶Bez' e oa neuze ur prizoniad brudet-bras, a c'halved Barabbaz.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁷Evel ma oant dastumet, Pilat a lavaras dezho: Pehini a fell deoc'h e laoskfen deoc'h, Barabbaz, pe Jezuz a c'halver Krist?

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁸Rak anavezout a rae e oa dre avi o devoa e lakaet etre e zaouarn.

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁹E-pad ma oa azezet war e gador-varn, e wreg a gasas da lavarout dezhañ: Ra ne vo netra etre an den reizh-se ha te; rak gwall-boaniet on bet hiziv, dre un hunvre, abalamour dezhañ.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

²⁰Met ar veleien vras hag an henaourien a alias ar bobl da c'houlenn Barabbaz, ha da lakaat koll Jezuz.

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²¹Ar gouarnour, o kemer ar gomz, a lavaras dezho: Pehini an daou a fell deoc'h e laoskfen deoc'h? Int a lavaras: Barabbaz.

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²²Pilat a lavaras dezho: Petra a rin eta eus Jezuz a c'halver Krist? Holl a lavarjont: Ra vo staget ouzh ar groaz!

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²³Ar gouarnour a lavaras: Peseurt droug en deus graet? Hag e krient kreñvoc'h, o lavarout: Ra vo staget ouzh ar groaz!

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²⁴Pilat, o welout penaos ne c'houneze netra, met e kreske an drubuilh, a gemeras dour hag a walc'has e daouarn dirak ar bobl, o lavarout: Didamall on eus gwad an den reizh-mañ; soñjit-se.

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁵Hag an holl bobl a respontas: Ra gouezho e wad warnomp ha war hor bugale!

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁶Neuze e laoskas dezho Barrabaz; ha goude bezañ lakaet skourjezañ Jezuz, en lakaas etre o daouarn evit bezañ staget ouzh ar groaz.

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁷Neuze soudarded ar gouarnour a zegasas Jezuz er pretordi, hag e tastumjont en-dro dezhañ an holl strollad.

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁸O vezañ e ziwisket, e lakajont warnañ ur vantell ruz-skarlek.

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁹O vezañ gweet ur gurunenn spern, e lakajont anezhi war e benn, gant ur gorzenn en e zorn dehou, hag o plegañ o glin dirazañ, e raent goap anezhañ, o lavarout: Me a salud ac'hanout, roue ar Yuzevien.

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁰Hag o vezañ krañchet outañ, e kemerjont ar gorzenn hag e skojont ganti war e benn.

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³¹Goude bezañ graet goap anezhañ, e lamjont ar vantell diwarnañ, e wiskjont dezhañ e zilhad en-dro, hag e kasjont anezhañ evit e lakaat ouzh ar groaz.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³²Evel ma teuent er-maez, e kavjont un den eus Siren, anvet Simon, hag e lakajont anezhañ da zougen kroaz Jezuz.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³³O vezañ erruet en ul lec'h anvet Golgota, da lavarout eo lec'h ar c'hlopenn,

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³⁴e rojont dezhañ da evañ gwinegr mesket gant bestl; ha p'en devoe e dañvaet, ne fellas ket dezhañ evañ.

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁵Goude bezañ e staget ouzh ar groaz, e lodennjont e zilhad, ouzh o zeurel d'ar sord, evit ma vije peurc'hraet ar pezh a oa bet lavaret gant ar profed: Lodennet o deus va dilhad, ha taolet o deus va sae d'ar sord.

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁶Hag, o vezañ azezet, e tiwalljont anezhañ.

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁷Lakaat a rejont a-us d'e benn abeg e gondaonidigezh, dre ar skrid: HEMAÑ EO JEZUZ ROUE AR YUZEVIEN.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁸Neuze e voe kroazstaget gantañ daou laer, unan a-zehou, hag egile a-gleiz dezhañ.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁹Ar re a dremene dre eno a lavare dismegañsoù dezhañ, o hejañ o fenn,

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

⁴⁰hag o lavarout: He! Te, an hini a ziskar an templ hag en adsav e tri devezh, en em savete da-unan! Mar dout Mab Doue, diskenn eus ar groaz!

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴¹Evel-se ivez, ar veleien vras, gant ar skribed hag an henaourien, a lavare, en ur c'hoapaat:

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴²Saveteet en deus ar re all, ha ne c'hell ket en em saveteiñ e-unan! Mar deo roue Israel, ra ziskenno bremañ eus ar groaz, hag e kredimp ennañ!

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴³En em fiziout a rae e Doue, ra zieubo Doue anezhañ bremañ, mar en em blij ennañ; rak lavaret en deus: Mab Doue on!

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴⁴Al laeron ivez, a oa kroazstaget gantañ, a rae dezhañ an hevelep rebechoù.

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁵Adalek ar c'hwec'hvet eur betek an navet, e voe teñvalijenn war an douar holl.

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁶Ha war-dro an navet eur, Jezuz a grias gant ur vouezh kreñv: Eli, Eli, lama sabaktani? Da lavarout eo: Va Doue, va Doue, perak ec'h eus va dilezet?

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁷Hiniennoù eus ar re a oa eno, o vezañ e glevet, a lavare: Setu e c'halv Elia.

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁸Ha raktal, unan anezho a redas, a gemeras ur spoueenn, hag o vezañ he leuniet a winegr, he lakaas e penn ur gorzenn, hag he roas dezhañ da evañ.

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁹Met ar re all a lavare: Lez; gwelomp hag-eñ e teuio Elia d'e saveteiñ.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁵⁰Neuze Jezuz, o vezañ taolet adarre ur griadenn vras, a rentas e spered.

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵¹Ha setu, gouel an templ a rogas e div, adalek krec'h betek traoñ, an douar a grenas, ar reier a frailhas,

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵²ar bezioù a zigoras, ha meur a gorf ar sent a oa marv, a adsavas a varv;

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵³hag, o vezañ aet er-maez eus o bezioù goude adsavidigezh Jezuz a varv, ez ejont er gêr santel hag en em ziskouezjont da galz.

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵⁴Neuze, ar c'hantener hag ar re a oa gantañ da ziwall Jezuz, o welout ar c'hren-douar ha kement a oa c'hoarvezet, a voe spontet bras hag a lavaras: Hemañ, evit gwir, a oa Mab Doue.

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁵Bez' e oa ivez meur a wreg a selle a-bell; heuliet o devoa Jezuz adalek Galilea, ouzh e servijañ.

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁶En o-zouez e oa Mari a Vagdala, Mari mamm da Jakez ha da Jozef, ha mamm mibien Zebedea.

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁷Diouzh an abardaez, e teuas un den pinvidik eus Arimatea, anvet Jozef, un den a oa ivez diskibl da Jezuz.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁸Mont a reas da gavout Pilat, hag e c'houlennas digantañ korf Jezuz. Neuze Pilat a c'hourc'hemennas reiñ ar c'horf.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁹Jozef a gemeras ar c'horf, en goloas gant ul lienenn gwenn,

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁶⁰hag a lakaas anezhañ en e vez nevez e-unan en devoa toullet er roc'h; ha goude bezañ ruilhet ur maen bras ouzh dor ar bez, ez eas kuit.

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶¹Mari a Vagdala hag ar Vari all, a oa azezet eno, e-tal ar bez.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶²An deiz war-lerc'h a oa deiz goude ar c'hempennadur; ar veleien vras hag ar farizianed en em zastumas hag a yeas da gavout Pilat,

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶³hag e lavarjont dezhañ: Aotrou, deuet eo da soñj deomp, penaos an trompler-se a lavare pa oa bev: A-benn tri devezh, ec'h adsavin a varv.

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶⁴Gourc'hemenn eta ma vo diwallet ar bez betek an trede deiz, gant aon na zeufe e ziskibien [en noz] d'e laerezh ha da lavarout d'ar bobl: Savet eo a-douez ar re varv. An tromplerezh diwezhañ-se a vefe gwashoc'h eget an hini kentañ.

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁵Pilat a lavaras dezho: Gwarded hoc'h eus, it ha diwallit eñ evel ma karot.

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁶Mont a rejont eta kuit, hag e lakajont e surentez ar bez, en ur siellañ ar maen, hag o lakaat gwarded war e dro.

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.