1(En Salme af Asaf.) Visselig, god er Gud mod Israel; mod dem, der er rene af Hjertet!
1¶ He himene na Ahapa. He pono, he pai te Atua ki a Iharaira; ki te hunga ngakau ma.
2Mine Fødder var nær ved at snuble, mine Skridt var lige ved at glide;
2Ko ahau ia, wahi iti kua tapepa oku waewae: me i kotahi kua paheke oku takahanga.
3thi over Dårerne græmmed jeg mig, jeg så, at det gik de gudløse vel;
3I hae hoki ahau ki te hunga whakahi, i toku kitenga i te tangata hara e kake ana.
4thi de kender ikke til Kvaler, deres Livskraft er frisk og sund;
4Kahore hoki he whakawiringa a te mate i a ratou: he maro ano o ratou uaua.
5de kender ikke til menneskelig Nød, de plages ikke som andre.
5Kahore nga mea whakapouri tangata e pa ki a ratou; kahore ano ratou e whiua tahitia me te mano tangata.
6Derfor har de Hovmod til Halssmykke, Vold er Kappen, de svøber sig i.
6Na reira, ano he hei te whakakake e awhi nei i a ratou, ano he kakahu te tutu e hipokina nei ratou.
7Deres Brøde udgår af deres Indre, Hjertets Tanker bryder igennem.
7Pupuhi ana o ratou kanohi i te ngako: nui ake nga mea i a ratou i a o ratou ngakau i hiahia ai.
8I det dybe taler de ondt, i det høje fører de Urettens Tale,
8E whakahi ana ratou, e korero kino ana mo te whakatoi: kei runga noa ake a ratou korero.
9de løfter Munden mod Himlen, Tungen farer om på Jorden.
9Tutuki tonu to ratou mangai ki nga rangi: e kopikopiko ana hoki to ratou arero i runga i te whenua.
10Derfor vender mit Folk sig hid og drikker Vand i fulde Drag.
10Koia tona iwi i hoki mai ai ki konei: a e whakawiria ana he wai mo ratou, ki tonu te kapu.
11De siger: "Hvor skulde Gud vel vide det, skulde den Højeste kende dertil?"
11E mea ana ratou, Ma te aha e matau ai te Atua? He matauranga koia to te Runga Rawa?
12Se, det er de gudløses kår, altid i Tryghed, voksende Velstand!
12Nana, ko te hunga kino tenei, kei runga tonu i te whenua rangatira, e hua ana o ratou taonga.
13Forgæves holdt jeg mit Hjerte rent og tvætted mine Hænder i Uskyld,
13He pono he maumau taku mea i toku ngakau kia ma, taku horoi hoki i oku ringa ki te harakore.
14jeg plagedes Dagen igennem, blev revset på ny hver Morgen!
14E whiua ana hoki ahau i te roa o te ra, e pakia ana i nga ata katoa.
15Men jeg tænkte: "Taler jeg så, se, da er jeg troløs imod dine Sønners Slægt."
15¶ Me i ki ahau, Ka penei taku korero; na e tinihanga ana ahau ki te whakatupuranga o au tamariki.
16Så grundede jeg på at forstå det, møjsommeligt var det i mine Øjne,
16I taku meatanga kia matauria tenei, ka kite ahau he mahi whakauaua rawa;
17Til jeg kom ind i Guds Helligdomme, skønned, hvordan deres Endeligt bliver:
17Tae noa ahau ki te wahi tapu o te Atua, katahi ahau ka mohio ki to ratou mutunga.
18Du sætter dem jo på glatte Steder, i Undergang styrter du dem.
18He pono i whakaturia ratou e koe ki nga wahi pahekeheke; a whakataka ana e koe ki te ngaromanga.
19Hvor brat de dog lægges øde, går under, det ender med Rædsel!
19Ano te panga whakareretanga o to ratou hunanga! kua pau rawa i nga wehi.
20De er som en Drøm, når man vågner, man vågner og regner sit Syn for intet.
20Ka rite ki te rekanga kanohi, ina ara ake te tangata, tau whakahawea ki to ratou ahua, e te Ariki, ina ara ake koe.
21Så længe mit Hjerte var bittert og det nagede i mine Nyrer,
21¶ Na mamae noa iho toku ngakau, a hukihuki ana oku whatumanawa.
22var jeg et Dyr og fattede intet, jeg var for dig som Kvæg.
22He whakaarokore hoki ahau, he kuware: me te mea he kirehe ahau i tou aroaro.
23Dog bliver jeg altid hos dig, du holder mig fast om min højre;
23Ahakoa ra kei a koe tonu ahau; e puritia ana e koe toku ringa matau.
24du leder mig med dit Råd og tager mig siden bort i Herlighed.
24Ma tou whakaaro ahau e arahi; muri iho ka riro ahau i a koe ki te kororia.
25Hvem har jeg i Himlen? Og har jeg blot dig, da attrår jeg intet på Jorden!
25Ko wai hoki toku i te rangi ko koe anake? Kahore atu hoki oku i te whenua e hiahia ai, ko koe anake.
26Lad kun mit Kød og mit Hjerte vansmægte, Gud er mit Hjertes Klippe, min Del for evigt.
26Hemo iho oku kikokiko me toku ngakau: ko te Atua ia te kaha o toku ngakau, toku wahi ake ake.
27Thi de, der fjerner sig fra dig, går under, - du udsletter hver, som er dig utro.
27Na, ko te hunga e mamao atu ana i a koe ka mate: ka ngaro i a koe te hunga puremu katoa e whakarere nei i a koe.
28Men at leve Gud nær er min Lykke, min Lid har jeg sat til den Herre HERREN, at jeg kan vidne om alle dine Gerninger.
28Ko ahau ia, he pai ki ahau te whakatata ki te Atua: kua waiho e ahau te Ariki, a Ihowa, hei whakawhirinakitanga moku, kia whakapuakina ai e ahau au mahi katoa.