¹But I myself, Paul, entreat you by the meekness and gentleness of the Christ, who, as to appearance, [when present] [am] mean among you, but absent am bold towards you;

¹Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;

²but I beseech that present I may not be bold with the confidence with which I think to be daring towards some who think of us as walking according to flesh.

²men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.

³For walking in flesh, we do not war according to flesh.

³For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;

⁴For the arms of our warfare [are] not fleshly, but powerful according to God to [the] overthrow of strongholds;

⁴for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,

⁵overthrowing reasonings and every high thing that lifts itself up against the knowledge of God, and leading captive every thought into the obedience of the Christ;

⁵idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

⁶and having in readiness to avenge all disobedience when your obedience shall have been fulfilled.

⁶og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.

⁷Do ye look at what concerns appearance? If any one has confidence in himself that he is of Christ, let him think this again in himself, that even as he [is] of Christ, so also [are] we.

⁷I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.

⁸For and if I should boast even somewhat more abundantly of our authority, which the Lord has given [to us] for building up and not for your overthrowing, I shall not be put to shame;

⁸For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,

⁹that I may not seem as if I was frightening you by letters:

⁹forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.

¹⁰because his letters, he says, [are] weighty and strong, but his presence in the body weak, and his speech naught.

¹⁰For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.

¹¹Let such a one think this, that such as we are in word by letters [when] absent, such also present in deed.

¹¹Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.

¹²For we dare not class ourselves or compare ourselves with some who commend themselves; but these, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are not intelligent.

¹²For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;

¹³Now *we* will not boast out of measure, but according to the measure of the rule which the God of measure has apportioned to us, to reach to you also.

¹³vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.

¹⁴For we do not, as not reaching to you, overstretch ourselves, (for we have come to you also in the glad tidings of the Christ;)

¹⁴For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -

¹⁵not boasting out of measure in other people's labours, but having hope, your faith increasing, to be enlarged amongst you, according to our rule, yet more abundantly

¹⁵idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,

¹⁶to announce the glad tidings to that [which is] beyond you, not to be boasting in another's rule of things made ready to hand.

¹⁶så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.

¹⁷But he that boasts, let him boast in the Lord.

¹⁷Men den som roser sig, rose sig i Herren!

¹⁸For not *he* that commends himself is approved, but whom the Lord commends.

¹⁸for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.