¹And David spoke to Jehovah the words of this song in the day that Jehovah had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul.

¹David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

²And he said, Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer;

²Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,

³God is my rock, in him will I trust -- My shield, and the horn of my salvation, My high tower, and my refuge, My saviour: thou wilt save me from violence.

³min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.

⁴I will call upon Jehovah, who is to be praised; So shall I be saved from mine enemies.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁵For the waves of death encompassed me, Torrents of Belial made me afraid.

⁵Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁶The bands of Sheol surrounded me; The cords of death encountered me;

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁷In my distress I called upon Jehovah, And I cried to my God; And he heard my voice out of his temple, And my cry [came] into his ears.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.

⁸Then the earth shook, and quaked; The foundations of the heavens trembled And shook because he was wroth.

⁸Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.

⁹There went up a smoke out of his nostrils, And fire out of his mouth devoured: Coals burned forth from it.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

¹⁰And he bowed the heavens, and came down; And darkness was under his feet.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹¹And he rode upon a cherub, and did fly; And he was seen upon the wings of the wind.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.

¹²And he made darkness round about him a tent, Gatherings of waters, thick clouds of the skies.

¹²Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.

¹³From the brightness before him Burned forth coals of fire.

¹³Frem av glansen foran ham brente gloende kull.

¹⁴Jehovah thundered from the heavens, And the Most High uttered his voice.

¹⁴Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.

¹⁵And he sent arrows, and scattered [mine enemies]; Lightning, and discomfited them.

¹⁵Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁶And the beds of the sea were seen, The foundations of the world were uncovered At the rebuke of Jehovah, At the blast of the breath of his nostrils.

¹⁶Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.

¹⁷He reached forth from above, he took me, He drew me out of great waters;

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁸He delivered me from my strong enemy, From them that hated me; For they were mightier than I.

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁹They encountered me in the day of my calamity; But Jehovah was my stay.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

²⁰And he brought me forth into a large place; He delivered me, because he delighted in me.

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²¹Jehovah hath rewarded me according to my righteousness, According to the cleanness of my hands hath he recompensed me.

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²²For I have kept the ways of Jehovah, And have not wickedly departed from my God.

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;

²³For all his ordinances were before me, And his statutes, I did not depart from them,

²³for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,

²⁴And I was upright before him, And kept myself from mine iniquity.

²⁴og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁵And Jehovah hath recompensed me according to my righteousness, According to my cleanness in his sight.

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.

²⁶With the gracious thou dost shew thyself gracious; With the upright man thou dost shew thyself upright;

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,

²⁷With the pure thou dost shew thyself pure; And with the perverse thou dost shew thyself contrary.

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}

²⁸And the afflicted people thou dost save; And thine eyes are upon the haughty, [whom] thou bringest down.

²⁸Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.

²⁹For thou art my lamp, Jehovah; And Jehovah enlighteneth my darkness.

²⁹For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.

³⁰For by thee I have run through a troop; By my God have I leaped over a wall.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.

³¹As for ùGod, his way is perfect; The word of Jehovah is tried: He is a shield to all that trust in him.

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³²For who is ùGod, save Jehovah? And who is a rock, save our God?

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?

³³ùGod is my strong fortress, And he maketh my way perfectly smooth.

³³Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.

³⁴He maketh my feet like hinds' [feet], And setteth me upon my high places.

³⁴Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.

³⁵He teacheth my hands to war, And mine arms bend a bow of brass.

³⁵Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁶And thou didst give me the shield of thy salvation, And thy condescending gentleness hath made me great.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.

³⁷Thou enlargedst my steps under me; And mine ankles did not slip.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁸I pursued mine enemies, and destroyed them, And I turned not again till they were consumed.

³⁸Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁹And I have consumed them and have crushed them, and they rose not again; Yea, they fell under my feet.

³⁹Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.

⁴⁰And thou girdedst me with strength to battle: Thou didst subdue under me those that rose up against me.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴¹And mine enemies didst thou make to turn their backs unto me, And those that hated me I destroyed.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴²They looked, and there was none to save -- Unto Jehovah, and he answered them not.

⁴²De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.

⁴³And I did beat them small as the dust of the earth, I trod them as the mire of the streets; I stamped upon them.

⁴³Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.

⁴⁴And thou hast delivered me from the strivings of my people, Thou hast kept me to be head of the nations: A people I knew not doth serve me:

⁴⁴Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.

⁴⁵Strangers come cringing unto me: At the hearing of the ear, they obey me.

⁴⁵Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.

⁴⁶Strangers have faded away, And they come trembling forth from their close places.

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁷Jehovah liveth; and blessed be my rock; And exalted be the God, the rock of my salvation,

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,

⁴⁸The ùGod who hath avenged me, And hath brought the peoples under me.

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁹He brought me forth from mine enemies: Yea, thou hast lifted me up above them that rose up against me; From the man of violence hast thou delivered me.

⁴⁹og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁵⁰Therefore will I give thanks to thee, Jehovah, among the nations, And will sing psalms to thy name.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.

⁵¹[It is he] who giveth great deliverances to his king, And sheweth loving-kindness to his anointed, To David, and to his seed for evermore.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.