¹And after these things, having left Athens, he came to Corinth;

¹Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.

²and finding a certain Jew by name Aquila, of Pontus by race, just come from Italy, and Priscilla his wife, (because Claudius had ordered all the Jews to leave Rome,) came to them,

²Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,

³and because they were of the same trade abode with them, and wrought. For they were tent-makers by trade.

³og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.

⁴And he reasoned in the synagogue every sabbath, and persuaded Jews and Greeks.

⁴Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.

⁵And when both Silas and Timotheus came down from Macedonia, Paul was pressed in respect of the word, testifying to the Jews that Jesus was the Christ.

⁵Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.

⁶But as they opposed and spoke injuriously, he shook his clothes, and said to them, Your blood be upon your own head: *I* [am] pure; from henceforth I will go to the nations.

⁶Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.

⁷And departing thence he came to the house of a certain [man], by name Justus, who worshipped God, whose house adjoined the synagogue.

⁷Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.

⁸But Crispus the ruler of the synagogue believed in the Lord with all his house; and many of the Corinthians hearing, believed, and were baptised.

⁸Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.

⁹And the Lord said by vision in [the] night to Paul, Fear not, but speak and be not silent;

⁹Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

¹⁰because *I* am with thee, and no one shall set upon thee to injure thee; because I have much people in this city.

¹⁰Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.

¹¹And he remained [there] a year and six months, teaching among them the word of God.

¹¹Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.

¹²But when Gallio was proconsul of Achaia, the Jews with one consent rose against Paul and led him to the judgment-seat,

¹²Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:

¹³saying, This [man] persuades men to worship God contrary to the law.

¹³Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.

¹⁴But as Paul was going to open his mouth, Gallio said to the Jews, If indeed it was some wrong or wicked criminality, O Jews, of reason I should have borne with you;

¹⁴Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;

¹⁵but if it be questions about words, and names, and the law that ye have, see to it yourselves; [for] *I* do not intend to be judge of these things.

¹⁵men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.

¹⁶And he drove them from the judgment-seat.

¹⁶Og han drev dem bort fra domstolen.

¹⁷And having all laid hold on Sosthenes the ruler of the synagogue, they beat him before the judgment-seat. And Gallio troubled himself about none of these things.

¹⁷Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.

¹⁸And Paul, having yet stayed [there] many days, took leave of the brethren and sailed thence to Syria, and with him Priscilla and Aquila, having shorn his head in Cenchrea, for he had a vow;

¹⁸Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.

¹⁹and he arrived at Ephesus, and left them there. But entering himself into the synagogue he reasoned with the Jews.

¹⁹Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.

²⁰And when they asked him that he would remain for a longer time [with them] he did not accede,

²⁰Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,

²¹but bade them farewell, saying, [I must by all means keep the coming feast at Jerusalem]; I will return to you again, if God will: and he sailed away from Ephesus.

²¹men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus

²²And landing at Caesarea, and having gone up and saluted the assembly, he went down to Antioch.

²²og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.

²³And having stayed [there] some time, he went forth, passing in order through the country of Galatia and Phrygia, establishing all the disciples.

²³Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.

²⁴But a certain Jew, Apollos by name, an Alexandrian by race, an eloquent man, who was mighty in the scriptures, arrived at Ephesus.

²⁴Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.

²⁵He was instructed in the way of the Lord, and being fervent in his spirit, he spoke and taught exactly the things concerning Jesus, knowing only the baptism of John.

²⁵Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

²⁶And *he* began to speak boldly in the synagogue. And Aquila and Priscilla, having heard him, took him to [them] and unfolded to him the way of God more exactly.

²⁶Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.

²⁷And when he purposed to go into Achaia, the brethren wrote to the disciples engaging them to receive him, who, being come, contributed much to those who believed through grace.

²⁷Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;

²⁸For he with great force convinced the Jews publicly, shewing by the scriptures that Jesus was the Christ.

²⁸for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.