¹And after five days came down the high priest Ananias, with the elders, and a certain orator called Tertullus, and laid their informations against Paul before the governor.

¹Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.

²And he having been called, Tertullus began to accuse, saying, Seeing we enjoy great peace through thee, and that excellent measures are executed for this nation by thy forethought,

²Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:

³we receive [it] always and everywhere, most excellent Felix, with all thankfulness.

³Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.

⁴But that I may not too much intrude on thy time, I beseech thee to hear us briefly in thy kindness.

⁴Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.

⁵For finding this man a pest, and moving sedition among all the Jews throughout the world, and a leader of the sect of the Nazaraeans;

⁵For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;

⁶who also attempted to profane the temple; whom we also had seized, [and would have judged according to our law;

⁶han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;

⁷but Lysias, the chiliarch, coming up, took [him] away with great force out of our hands,

⁷men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,

⁸having commanded his accusers to come to thee;] of whom thou canst thyself, in examining [him], know the certainty of all these things of which we accuse him.

⁸og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.

⁹And the Jews also joined in pressing the matter against [Paul], saying that these things were so.

⁹Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.

¹⁰But Paul, the governor having beckoned to him to speak, answered, Knowing that for many years thou hast been judge to this nation, I answer readily as to the things which concern myself.

¹⁰Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,

¹¹As thou mayest know that there are not more than twelve days since I went up to worship at Jerusalem,

¹¹eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.

¹²and neither in the temple did they find me discoursing to any one, or making any tumultuous gathering together of the crowd, nor in the synagogues, nor in the city;

¹²Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;

¹³neither can they make good the things of which they now accuse me.

¹³heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.

¹⁴But this I avow to thee, that in the way which they call sect, so I serve my fathers' God, believing all things which are written throughout the law, and in the prophets;

¹⁴Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,

¹⁵having hope towards God, which they themselves also receive, that there is to be a resurrection both of just and unjust.

¹⁵og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.

¹⁶For this cause I also exercise [myself] to have in everything a conscience without offence towards God and men.

¹⁶Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.

¹⁷And after a lapse of many years I arrived, bringing alms to my nation, and offerings.

¹⁷Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,

¹⁸Whereupon they found me purified in the temple, with neither crowd nor tumult. But it was certain Jews from Asia,

¹⁸og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,

¹⁹who ought to appear before thee and accuse, if they have anything against me;

¹⁹og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.

²⁰or let these themselves say what wrong they found in me when I stood before the council,

²⁰Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,

²¹[other] than concerning this one voice which I cried standing amongst them: I am judged this day by you touching [the] resurrection of [the] dead.

²¹uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.

²²And Felix, knowing accurately the things concerning the way, adjourned them, saying, When Lysias the chiliarch is come down I will determine your affair;

²²Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.

²³ordering the centurion to keep him, and that he should have freedom, and to hinder none of his friends to minister to him.

²³Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.

²⁴And after certain days, Felix having arrived with Drusilla his wife, who was a Jewess, he sent for Paul and heard him concerning the faith in Christ.

²⁴Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.

²⁵And as he reasoned concerning righteousness, and temperance, and the judgment about to come, Felix, being filled with fear, answered, Go for the present, and when I get an opportunity I will send for thee;

²⁵Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.

²⁶hoping at the same time that money would be given him by Paul: wherefore also he sent for him the oftener and communed with him.

²⁶Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.

²⁷But when two years were completed, Felix was relieved by Porcius Festus as his successor; and Felix, desirous to oblige the Jews, to acquire their favour, left Paul bound.

²⁷Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.