¹And Saul was consenting to his being killed. And on that day there arose a great persecution against the assembly which was in Jerusalem, and all were scattered into the countries of Judaea and Samaria except the apostles.

¹Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.

²And pious men buried Stephen and made great lamentation over him.

²Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.

³But Saul ravaged the assembly, entering into the houses one after another, and dragging off both men and women delivered them up to prison.

³Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.

⁴Those then that had been scattered went through [the countries] announcing the glad tidings of the word.

⁴De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.

⁵And Philip, going down to a city of Samaria, preached the Christ to them;

⁵Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

⁶and the crowds with one accord gave heed to the things spoken by Philip, when they heard [him] and saw the signs which he wrought.

⁶Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.

⁷For from many who had unclean spirits they went out, crying with a loud voice; and many that were paralysed and lame were healed.

⁷For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.

⁸And there was great joy in that city.

⁸Og det blev stor glede der i byen.

⁹But a certain man, by name Simon, had been before in the city, using magic arts, and astonishing the nation of Samaria, saying that himself was some great one.

⁹Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;

¹⁰To whom they had all given heed, from small to great, saying, This is the power of God which is called great.

¹⁰ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.

¹¹And they gave heed to him, because that for a long time he had astonished them by his magic arts.

¹¹Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.

¹²But when they believed Philip announcing the glad tidings concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptised, both men and women.

¹²Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.

¹³And Simon also himself believed; and, having been baptised, continued constantly with Philip; and, beholding the signs and great works of power which took place, was astonished.

¹³Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.

¹⁴And the apostles who were in Jerusalem, having heard that Samaria had received the word of God, sent to them Peter and John;

¹⁴Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;

¹⁵who, having come down, prayed for them that they might receive [the] Holy Spirit;

¹⁵disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;

¹⁶for he was not yet fallen upon any of them, only they were baptised to the name of the Lord Jesus.

¹⁶for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.

¹⁷Then they laid their hands upon them, and they received [the] Holy Spirit.

¹⁷De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.

¹⁸But Simon, having seen that by the laying on of the hands of the apostles the [Holy] Spirit was given, offered them money,

¹⁸Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:

¹⁹saying, Give to me also this power, in order that on whomsoever I may lay hands he may receive [the] Holy Spirit.

¹⁹Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!

²⁰And Peter said to him, Thy money go with thee to destruction, because thou hast thought that the gift of God can be obtained by money.

²⁰Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!

²¹Thou hast neither part nor lot in this matter, for thy heart is not upright before God.

²¹Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.

²²Repent therefore of this thy wickedness, and supplicate the Lord, if indeed the thought of thy heart may be forgiven thee;

²²Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!

²³for I see thee to be in the gall of bitterness, and bond of unrighteousness.

²³For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.

²⁴And Simon answering said, Supplicate *ye* for me to the Lord, so that nothing may come upon me of the things of which ye have spoken.

²⁴Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!

²⁵They therefore, having testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and announced the glad tidings to many villages of the Samaritans.

²⁵Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.

²⁶But [the] angel of [the] Lord spoke to Philip, saying, Rise up and go southward on the way which goes down from Jerusalem to Gaza: the same is desert.

²⁶Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.

²⁷And he rose up and went. And lo, an Ethiopian, a eunuch, a man in power under Candace queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to worship at Jerusalem,

²⁷Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,

²⁸was returning and sitting in his chariot: and he was reading the prophet Esaias.

²⁸og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.

²⁹And the Spirit said to Philip, Approach and join this chariot.

²⁹Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!

³⁰And Philip, running up, heard him reading the prophet Esaias, and said, Dost thou then know what thou art reading of?

³⁰Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?

³¹And he said, How should I then be able unless some one guide me? And he begged Philip to come up and sit with him.

³¹Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.

³²And the passage of the scripture which he read was this: He was led as a sheep to slaughter, and as a lamb is dumb in presence of him that shears him, thus he opens not his mouth.

³²Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;

³³In his humiliation his judgment has been taken away, and who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.

³³i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.

³⁴And the eunuch answering Philip said, I pray thee, concerning whom does the prophet say this? of himself or of some other?

³⁴Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?

³⁵And Philip, opening his mouth and beginning from that scripture, announced the glad tidings of Jesus to him.

³⁵Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.

³⁶And as they went along the way, they came upon a certain water, and the eunuch says, Behold water; what hinders my being baptised?

³⁶Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?

³⁸And he commanded the chariot to stop. And they went down both to the water, both Philip and the eunuch, and he baptised him.

³⁷Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

³⁹But when they came up out of the water [the] Spirit of [the] Lord caught away Philip, and the eunuch saw him no longer, for he went on his way rejoicing.

³⁸Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.

⁴⁰And Philip was found at Azotus, and passing through he announced the glad tidings to all the cities till he came to Caesarea.

³⁹Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.

⁴⁰Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.