¹These things I have spoken unto you that ye may not be offended.

¹Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.

²They shall put you out of the synagogues; but the hour is coming that every one who kills you will think to render service to God;

²De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.

³and these things they will do because they have not known the Father nor me.

³Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.

⁴But I have spoken these things to you, that when their hour shall have come, ye may remember them, that I have said [them] unto you. But I did not say these things unto you from [the] beginning, because I was with you.

⁴Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.

⁵But now I go to him that has sent me, and none of you demands of me, Where goest thou?

⁵Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?

⁶But because I have spoken these things to you, sorrow has filled your heart.

⁶Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.

⁷But I say the truth to you, It is profitable for you that I go away; for if I do not go away, the Comforter will not come to you; but if I go I will send him to you.

⁷Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.

⁸And having come, he will bring demonstration to the world, of sin, and of righteousness, and of judgment:

⁸Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:

⁹of sin, because they do not believe on me;

⁹om synd, fordi de ikke tror på mig;

¹⁰of righteousness, because I go away to [my] Father, and ye behold me no longer;

¹⁰om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;

¹¹of judgment, because the ruler of this world is judged.

¹¹om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.

¹²I have yet many things to say to you, but ye cannot bear them now.

¹²Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;

¹³But when *he* is come, the Spirit of truth, he shall guide you into all the truth: for he shall not speak from himself; but whatsoever he shall hear he shall speak; and he will announce to you what is coming.

¹³men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

¹⁴He shall glorify me, for he shall receive of mine and shall announce [it] to you.

¹⁴Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

¹⁵All things that the Father has are mine; on account of this I have said that he receives of mine and shall announce [it] to you.

¹⁵Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

¹⁶A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, [because I go away to the Father].

¹⁶Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.

¹⁷[Some] of his disciples therefore said to one another, What is this he says to us, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me, and, Because I go away to the Father?

¹⁷Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?

¹⁸They said therefore, What is this which he says [of] the little while? We do not know [of] what he speaks.

¹⁸De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.

¹⁹Jesus knew therefore that they desired to demand of him, and said to them, Do ye inquire of this among yourselves that I said, A little while and ye do not behold me; and again a little while and ye shall see me?

¹⁹Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?

²⁰Verily, verily, I say to you, that ye shall weep and lament, ye, but the world shall rejoice; and ye will be grieved, but your grief shall be turned to joy.

²⁰Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.

²¹A woman, when she gives birth to a child, has grief because her hour has come; but when the child is born, she no longer remembers the trouble, on account of the joy that a man has been born into the world.

²¹Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.

²²And ye now therefore have grief; but I will see you again, and your heart shall rejoice, and your joy no one takes from you.

²²Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.

²³And in that day ye shall demand nothing of me: verily, verily, I say to you, Whatsoever ye shall ask the Father in my name, he will give you.

²³Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.

²⁴Hitherto ye have asked nothing in my name: ask, and ye shall receive, that your joy may be full.

²⁴Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!

²⁵These things I have spoken to you in allegories; the hour is coming that I will no longer speak to you in allegories, but will declare to you openly concerning the Father.

²⁵Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.

²⁶In that day ye shall ask in my name; and I say not to you that I will demand of the Father for you,

²⁶På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;

²⁷for the Father himself has affection for you, because ye have had affection for me, and have believed that I came out from God.

²⁷for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.

²⁸I came out from the Father and have come into the world; again, I leave the world and go to the Father.

²⁸Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.

²⁹His disciples say to him, Lo, now thou speakest openly and utterest no allegory.

²⁹Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;

³⁰Now we know that thou knowest all things, and hast not need that any one should demand of thee. By this we believe that thou art come from God.

³⁰nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.

³¹Jesus answered them, Do ye now believe?

³¹Jesus svarte dem: Nu tror I;

³²Behold, [the] hour is coming, and has come, that ye shall be scattered, each to his own, and shall leave me alone; and [yet] I am not alone, for the Father is with me.

³²se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.

³³These things have I spoken to you that in me ye might have peace. In the world ye have tribulation; but be of good courage: I have overcome the world.

³³Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.