¹Then the scribes and Pharisees from Jerusalem come up to Jesus, saying,

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

²Why do thy disciples transgress what has been delivered by the ancients? for they do not wash their hands when they eat bread.

²Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

³But he answering said to them, Why do *ye* also transgress the commandment of God on account of your traditional teaching?

³Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

⁴For God commanded saying, Honour father and mother; and, He that speaks ill of father or mother, let him die the death.

⁴For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

⁵But *ye* say, Whosoever shall say to his father or mother, It is a gift, whatsoever [it be] by which [received] from me thou wouldest be profited:

⁵men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

⁶and he shall in no wise honour his father or his mother; and ye have made void the commandment of God on account of your traditional teaching.

⁶Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

⁷Hypocrites! well has Esaias prophesied about you, saying,

⁷I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

⁸This people honour me with the lips, but their heart is far away from me;

⁸Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁹but in vain do they worship me, teaching [as] teachings commandments of men.

⁹men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

¹⁰And having called to [him] the crowd, he said to them, Hear and understand:

¹⁰Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

¹¹Not what enters into the mouth defiles the man; but what goes forth out of the mouth, this defiles the man.

¹¹Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹²Then his disciples, coming up, said to him, Dost thou know that the Pharisees, having heard this word, have been offended?

¹²Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

¹³But he answering said, Every plant which my heavenly Father has not planted shall be rooted up.

¹³Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

¹⁴Leave them alone; they are blind leaders of blind: but if blind lead blind, both will fall into a ditch.

¹⁴La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁵And Peter answering said to him, Expound to us this parable.

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

¹⁶But he said, Are *ye* also still without intelligence?

¹⁶Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

¹⁷Do ye not yet apprehend, that everything that enters into the mouth finds its way into the belly, and is cast forth into the draught?

¹⁷Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

¹⁸but the things which go forth out of the mouth come out of the heart, and those defile man.

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

¹⁹For out of the heart come forth evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witnessings, blasphemies;

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

²⁰these are the things which defile man; but the eating with unwashen hands does not defile man.

²⁰Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹And Jesus, going forth from thence, went away into the parts of Tyre and Sidon;

²¹Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

²²and lo, a Canaanitish woman, coming out from those borders, cried [to him] saying, Have pity on me, Lord, Son of David; my daughter is miserably possessed by a demon.

²²Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

²³But he did not answer her a word. And his disciples came to [him] and asked him, saying, Dismiss her, for she cries after us.

²³Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

²⁴But he answering said, I have not been sent save to the lost sheep of Israel's house.

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

²⁵But she came and did him homage, saying, Lord, help me.

²⁵Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

²⁶But he answering said, It is not well to take the bread of the children and cast it to the dogs.

²⁶Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁷But she said, Yea, Lord; for even the dogs eat of the crumbs which fall from the table of their masters.

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

²⁸Then Jesus answering said to her, O woman, thy faith [is] great. Be it to thee as thou desirest. And her daughter was healed from *that* hour.

²⁸Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

²⁹And Jesus, going away from thence, came towards the sea of Galilee, and he went up into the mountain and sat down there;

²⁹Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

³⁰and great crowds came to him, having with them lame, blind, dumb, crippled, and many others, and they cast them at his feet, and he healed them:

³⁰Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

³¹so that the crowds wondered, seeing dumb speaking, crippled sound, lame walking, and blind seeing; and they glorified the God of Israel.

³¹så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

³²But Jesus, having called his disciples to [him], said, I have compassion on the crowd, because they have stayed with me already three days and they have not anything they can eat, and I would not send them away fasting lest they should faint on the way.

³²Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

³³And his disciples say to him, Whence should we have so many loaves in [the] wilderness as to satisfy so great a crowd?

³³Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

³⁴And Jesus says to them, How many loaves have ye? But they said, Seven, and a few small fishes.

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

³⁵And he commanded the crowds to lie down on the ground;

³⁵Da bød han folket sette sig ned på jorden,

³⁶and having taken the seven loaves and the fishes, having given thanks, he broke [them] and gave [them] to his disciples, and the disciples to the crowd.

³⁶og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

³⁷And all ate and were filled; and they took up what was over and above of the fragments seven baskets full;

³⁷Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

³⁸but they that ate were four thousand men, besides women and children.

³⁸Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁹And, having dismissed the crowds, he went on board ship and came to the borders of Magadan.

³⁹Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.