¹Judge not, that ye may not be judged;

¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

²for with what judgment ye judge, ye shall be judged; and with what measure ye mete, it shall be measured to you.

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

³But why lookest thou on the mote that is in the eye of thy brother, but observest not the beam that is in thine eye?

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

⁴Or how wilt thou say to thy brother, Allow [me], I will cast out the mote from thine eye; and behold, the beam is in thine eye?

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁵Hypocrite, cast out first the beam out of thine eye, and then thou wilt see clearly to cast out the mote out of the eye of thy brother.

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁶Give not that which is holy to the dogs, nor cast your pearls before the swine, lest they trample them with their feet, and turning round rend you.

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁷Ask, and it shall be given to you. Seek, and ye shall find. Knock, and it shall be opened to you.

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁸For every one that asks receives; and he that seeks finds; and to him that knocks it shall be opened.

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁹Or what man is there of you who, if his son shall ask of him a loaf of bread, will give him a stone;

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

¹⁰and if he ask a fish, will give him a serpent?

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹¹If therefore *ye*, being wicked, know [how] to give good gifts to your children, how much rather shall your Father who is in the heavens give good things to them that ask of him?

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹²Therefore all things whatever ye desire that men should do to you, thus do *ye* also do to them; for this is the law and the prophets.

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹³Enter in through the narrow gate, for wide the gate and broad the way that leads to destruction, and many are they who enter in through it.

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹⁴For narrow the gate and straitened the way that leads to life, and they are few who find it.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁵But beware of false prophets, which come to you in sheep's clothing, but within are ravening wolves.

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁶By their fruits ye shall know them. Do [men] gather a bunch of grapes from thorns, or from thistles figs?

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁷So every good tree produces good fruits, but the worthless tree produces bad fruits.

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁸A good tree cannot produce bad fruits, nor a worthless tree produce good fruits.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

¹⁹Every tree not producing good fruit is cut down and cast into the fire.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

²⁰By their fruits then surely ye shall know them.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²¹Not every one who says to me, Lord, Lord, shall enter into the kingdom of the heavens, but he that does the will of my Father who is in the heavens.

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²²Many shall say to me in that day, Lord, Lord, have we not prophesied through *thy* name, and through *thy* name cast out demons, and through *thy* name done many works of power?

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²³and then will I avow unto them, I never knew you. Depart from me, workers of lawlessness.

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²⁴Whoever therefore hears these my words and does them, I will liken him to a prudent man, who built his house upon the rock;

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁵and the rain came down, and the streams came, and the winds blew and fell upon that house, and it did not fall, for it had been founded upon the rock.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁶And every one who hears these my words and does not do them, he shall be likened to a foolish man, who built his house upon the sand;

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁷and the rain came down, and the streams came, and the winds blew and beat upon that house, and it fell, and its fall was great.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁸And it came to pass, when Jesus had finished these words, the crowds were astonished at his doctrine,

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁹for he taught them as having authority, and not as their scribes.

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.