¹{To the chief Musician. [A Psalm] of David, the servant of Jehovah, who spoke to Jehovah the words of this song in the day that Jehovah had delivered him out of the hand of all his enemies and out of the hand of Saul. And he said,} I will love thee, O Jehovah, my strength.

¹Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

²Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer; my ùGod, my rock, in whom I will trust; my shield, and the horn of my salvation, my high tower.

²Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

³I will call upon Jehovah, who is to be praised: so shall I be saved from mine enemies.

³Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

⁴The bands of death encompassed me, and torrents of Belial made me afraid.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁵The bands of Sheol surrounded me, the cords of death encountered me.

⁵Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁶In my distress I called upon Jehovah, and I cried out to my God; he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, into his ears.

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁷Then the earth shook and quaked, and the foundations of the mountains trembled and shook, because he was wroth.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

⁸There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals burned forth from it.

⁸Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

⁹And he bowed the heavens, and came down; and darkness was under his feet.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

¹⁰And he rode upon a cherub and did fly; yea, he flew fast upon the wings of the wind.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹¹He made darkness his secret place, his tent round about him: darkness of waters, thick clouds of the skies.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

¹²From the brightness before him his thick clouds passed forth: hail and coals of fire.

¹²Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

¹³And Jehovah thundered in the heavens, and the Most High uttered his voice: hail and coals of fire.

¹³Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

¹⁴And he sent his arrows, and scattered [mine enemies]; and he shot forth lightnings, and discomfited them.

¹⁴Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

¹⁵And the beds of the waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at thy rebuke, Jehovah, at the blast of the breath of thy nostrils.

¹⁵Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁶He reached forth from above, he took me, he drew me out of great waters:

¹⁶Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

¹⁷He delivered me from my strong enemy, and from them that hated me; for they were mightier than I.

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁸They encountered me in the day of my calamity, but Jehovah was my stay.

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁹And he brought me forth into a large place; he delivered me, because he delighted in me.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

²⁰Jehovah hath rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²¹For I have kept the ways of Jehovah, and have not wickedly departed from my God.

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²²For all his ordinances were before me, and I did not put away his statutes from me;

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

²³And I was upright with him, and kept myself from mine iniquity.

²³For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

²⁴And Jehovah hath recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his sight.

²⁴Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁵With the gracious thou dost shew thyself gracious; with the upright man thou dost shew thyself upright;

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

²⁶With the pure thou dost shew thyself pure; and with the perverse thou dost shew thyself contrary.

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

²⁷For it is thou that savest the afflicted people; but the haughty eyes wilt thou bring down.

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

²⁸For it is thou that makest my lamp to shine: Jehovah my God enlighteneth my darkness.

²⁸For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

²⁹For by thee I have run through a troop; and by my God have I leaped over a wall.

²⁹For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

³⁰As for ùGod, his way is perfect; the word of Jehovah is tried: he is a shield to all that trust in him.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

³¹For who is +God save Jehovah? and who is a rock if not our God?

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³²The ùGod who girdeth me with strength, and maketh my way perfect,

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

³³Who maketh my feet like hinds' [feet], and setteth me upon my high places;

³³Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

³⁴Who teacheth my hands to war, and mine arms bend a bow of brass;

³⁴som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

³⁵And thou didst give me the shield of thy salvation, and thy right hand held me up; and thy condescending gentleness hath made me great.

³⁵som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁶Thou didst enlarge my steps under me, and mine ankles have not wavered.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

³⁷I pursued mine enemies, and overtook them; and I turned not again till they were consumed.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁸I crushed them, and they were not able to rise: they fell under my feet.

³⁸Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁹And thou girdedst me with strength to battle; thou didst subdue under me those that rose up against me.

³⁹Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

⁴⁰And mine enemies didst thou make to turn their backs unto me, and those that hated me I destroyed.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴¹They cried, and there was none to save; -- unto Jehovah, and he answered them not.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴²And I did beat them small as dust before the wind; I did cast them out as the mire of the streets.

⁴²De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

⁴³Thou hast delivered me from the strivings of the people; thou hast made me the head of the nations: a people I knew not doth serve me.

⁴³Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

⁴⁴At the hearing of the ear, they obey me: strangers come cringing unto me.

⁴⁴Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

⁴⁵Strangers have faded away, and they come trembling forth from their close places.

⁴⁵Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

⁴⁶Jehovah liveth; and blessed be my rock; and exalted be the God of my salvation,

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁷The ùGod who hath avenged me, and hath subjected the peoples to me;

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

⁴⁸Who hath delivered me from mine enemies: yea, thou hast lifted me up above them that rose up against me; from the man of violence hast thou delivered me.

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁹Therefore will I give thanks to thee, Jehovah, among the nations, and will sing psalms to thy name.

⁴⁹som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁵⁰[It is he] who giveth great deliverances to his king, and sheweth loving-kindness to his anointed, to David, and to his seed for evermore.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.