¹{To the chief Musician. On stringed instruments: an instruction. Of David.} Give ear to my prayer, O God; and hide not thyself from my supplication.

¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

²Attend unto me, and answer me: I wander about in my plaint, and I moan aloud,

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

³Because of the voice of the enemy; because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity upon me, and in anger they persecute me.

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

⁴My heart is writhing within me, and the terrors of death are fallen upon me.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁵Fear and trembling are come upon me, and horror hath overwhelmed me.

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁶And I said, Oh that I had wings like a dove! I would fly away, and be at rest;

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁷Behold, I would flee afar off, I would lodge in the wilderness; Selah;

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁸I would hasten my escape from the stormy wind, from the tempest.

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁹Swallow [them] up, Lord; divide their tongue: for I have seen violence and strife in the city.

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

¹⁰Day and night they go about it upon the walls thereof; and iniquity and mischief are in the midst of it.

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹¹Perversities are in the midst thereof; and oppression and deceit depart not from its streets.

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹²For it is not an enemy that hath reproached me -- then could I have borne it; neither is it he that hateth me that hath magnified [himself] against me -- then would I have hidden myself from him;

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹³But it was thou, a man mine equal, mine intimate, my familiar friend. ...

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹⁴We who held sweet intercourse together. To the house of God we walked amid the throng.

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁵Let death seize upon them, let them go down alive into Sheol. For wickedness is in their dwellings, in their midst.

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁶As for me, unto God will I call; and Jehovah will save me.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁷Evening, and morning, and at noon, will I pray and moan aloud; and he will hear my voice.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁸He hath redeemed my soul in peace from the battle against me: for there were many about me.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁹ùGod will hear, and afflict them: he that is seated of old, (Selah) ... because there is no change in them, and they fear not God.

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

²⁰He hath put forth his hands against such as are at peace with him; he hath profaned his covenant.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²¹Smooth were the milky [words] of his mouth, but his heart was war; his words were softer than oil, yet are they drawn swords.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²²Cast thy burden upon Jehovah, and *he* will sustain thee: he will never suffer the righteous to be moved.

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²³And thou, O God, wilt bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days. But as for me, I will confide in thee.

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.