¹{To the chief Musician. Of David. A Psalm: a Song.} Let God arise, let his enemies be scattered, and let them that hate him flee before him.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

²As smoke is driven, thou wilt drive them away; as wax melteth before the fire, the wicked shall perish at the presence of God.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³But the righteous shall rejoice: they shall exult before God and be glad with joy.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴Sing unto God, sing forth his name; cast up a way for him that rideth in the deserts: his name is Jah; and rejoice before him.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶God maketh the solitary into families; those that were bound he bringeth out into prosperity: but the rebellious dwell in a parched [land].

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷O God, when thou wentest forth before thy people, when thou didst march through the wilderness -- (Selah) --

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸The earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God, yon Sinai, at the presence of God, the God of Israel.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹Thou, O God, didst pour a plentiful rain upon thine inheritance, and when it was weary thou strengthenedst it.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰Thy flock hath dwelt therein: thou hast prepared in thy goodness, for the afflicted, O God!

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹The Lord gives the word: great the host of the publishers.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹²Kings of armies flee; they flee, and she that tarrieth at home divideth the spoil.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³Though ye have lain among the sheepfolds, [ye shall be as] wings of a dove covered with silver, and her feathers with green gold.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴When the Almighty scattered kings in it, it became snow-white as Zalmon.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵[As] mount Bashan is the mount of God, a many-peaked mountain, [as] mount Bashan.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶Why do ye look with envy, ye many-peaked mountains, upon the mount that God hath desired for his abode? yea, Jehovah will dwell [there] for ever.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷The chariots of God are twenty thousand, thousands upon thousands; the Lord is among them: it is a Sinai in holiness.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸Thou hast ascended on high, thou hast led captivity captive: thou hast received gifts in Man, and even [for] the rebellious, for the dwelling [there] of Jah Elohim.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹Blessed be the Lord: day by day doth he load us [with good], the ùGod who is our salvation. Selah.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰Our ùGod is the ùGod of salvation; and with Jehovah, the Lord, are the goings forth [even] from death.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹Verily God will smite the head of his enemies, the hairy scalp of him that goeth on still in his trespasses.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²²The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring [them] again from the depth of the sea;

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³That thou mayest dip thy foot in blood: the tongue of thy dogs has its portion from enemies.

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴They have seen thy goings, O God, the goings of my ùGod, my King, in the sanctuary.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵The singers went before, the players on stringed instruments after, in the midst of maidens playing on tabrets.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶In the congregations bless ye God, the Lord, -- [ye] from the fountain of Israel.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷There is little Benjamin, their ruler; the princes of Judah, their company; the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸Thy God hath commanded thy strength: strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹Because of thy temple at Jerusalem shall kings bring presents unto thee.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰Rebuke the beast of the reeds, the assembly of the strong, with the calves of the peoples: [every one] submitteth himself with pieces of silver. Scatter the peoples that delight in war.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹Great ones shall come out of Egypt; Ethiopia shall quickly stretch out her hands unto God.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³²Ye kingdoms of the earth, sing unto God; sing psalms of the Lord, (Selah,)

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³Of him that rideth upon the heavens, the heavens which are of old: lo, he uttereth his voice, a mighty voice.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴Ascribe ye strength unto God: his excellency is over Israel, and his strength is in the clouds.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵Terrible art thou, O God, out of thy sanctuaries, -- the ùGod of Israel! He it is that giveth strength and might unto the people. Blessed be God!

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!