¹I say [the] truth in Christ, I lie not, my conscience bearing witness with me in [the] Holy Spirit,

¹Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

²that I have great grief and uninterrupted pain in my heart,

²at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

³for I have wished, I myself, to be a curse from the Christ for my brethren, my kinsmen, according to flesh;

³For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

⁴who are Israelites; whose [is] the adoption, and the glory, and the covenants, and the law-giving, and the service, and the promises;

⁴de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

⁵whose [are] the fathers; and of whom, as according to flesh, [is] the Christ, who is over all, God blessed for ever. Amen.

⁵de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

⁶Not however as though the word of God had failed; for not all [are] Israel which [are] of Israel;

⁶Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷nor because they are seed of Abraham [are] all children: but, In Isaac shall a seed be called to thee.

⁷heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸That is, [they that are] the children of the flesh, these [are] not the children of God; but the children of the promise are reckoned as seed.

⁸det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹For this word [is] of promise, According to this time I will come, and there shall be a son to Sarah.

⁹for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰And not only [that], but Rebecca having conceived by one, Isaac our father,

¹⁰Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹[the children] indeed being not yet born, or having done anything good or worthless (that the purpose of God according to election might abide, not of works, but of him that calls),

¹¹For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹²it was said to her, The greater shall serve the less:

¹²da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹³according as it is written, I have loved Jacob, and I have hated Esau.

¹³som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

¹⁴What shall we say then? [Is there] unrighteousness with God? Far be the thought.

¹⁴Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

¹⁵For he says to Moses, I will shew mercy to whom I will shew mercy, and I will feel compassion for whom I will feel compassion.

¹⁵for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

¹⁶So then [it is] not of him that wills, nor of him that runs, but of God that shews mercy.

¹⁶Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

¹⁷For the scripture says to Pharaoh, For this very thing I have raised thee up from amongst [men], that I might thus shew in thee my power, and so that my name should be declared in all the earth.

¹⁷For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

¹⁸So then, to whom he will he shews mercy, and whom he will he hardens.

¹⁸Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

¹⁹Thou wilt say to me then, Why does he yet find fault? for who resists his purpose?

¹⁹Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

²⁰Aye, but thou, O man, who art *thou* that answerest again to God? Shall the thing formed say to him that has formed it, Why hast thou made me thus?

²⁰Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

²¹Or has not the potter authority over the clay, out of the same lump to make one vessel to honour, and another to dishonour?

²¹Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

²²And if God, minded to shew his wrath and to make his power known, endured with much long-suffering vessels of wrath fitted for destruction;

²²Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

²³and that he might make known the riches of his glory upon vessels of mercy, which he had before prepared for glory,

²³så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

²⁴us, whom he has also called, not only from amongst [the] Jews, but also from amongst [the] nations?

²⁴Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

²⁵As he says also in Hosea, I will call not-my-people My people; and the-not-beloved Beloved.

²⁵som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

²⁶And it shall be, in the place where it was said to them, *Ye* [are] not my people, there shall they be called Sons of [the] living God.

²⁶og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

²⁷But Esaias cries concerning Israel, Should the number of the children of Israel be as the sand of the sea, the remnant shall be saved:

²⁷Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

²⁸for [he] is bringing the matter to an end, and [cutting [it] short in righteousness; because] a cutting short of the matter will [the] Lord accomplish upon the earth.

²⁸for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

²⁹And according as Esaias said before, Unless [the] Lord of hosts had left us a seed, we had been as Sodom, and made like even as Gomorrha.

²⁹Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

³⁰What then shall we say? That [they of the] nations, who did not follow after righteousness, have attained righteousness, but [the] righteousness that is on the principle of faith.

³⁰Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³¹But Israel, pursuing after a law of righteousness, has not attained to [that] law.

³¹Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

³²Wherefore? Because [it was] not on the principle of faith, but as of works. They have stumbled at the stumblingstone,

³²Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

³³according as it is written, Behold, I place in Zion a stone of stumbling and rock of offence: and he that believes on him shall not be ashamed.

³³som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.