1Nomo bona estas pli preferinda, ol granda ricxeco; Kaj bona estimo, ol argxento kaj oro.
1Hellere godt Navn end megen rigdom, Yndest er bedre end Sølv og Guld
2Ricxulo kaj malricxulo renkontigxas: Ilin ambaux kreis la Eternulo.
2Rig og fattig mødes, HERREN har skabt dem begge.
3Prudentulo antauxvidas malbonon, kaj kasxigxas; Sed naivuloj antauxenpasxas, kaj difektigxas.
3Den kloge ser Faren og søger i Skjul, tankeløse går videre og bøder.
4Por humileco kaj timo antaux la Eternulo Oni ricevas ricxecon kaj honoron kaj vivon.
4Lønnen for Ydmyghed og HERRENs Frygt er Rigdom, Ære og Liv.
5Dornoj kaj retoj estas sur la vojo de malbonagulo; Kiu gardas sian animon, tiu malproksimigxas de ili.
5På den svigefuldes Vej er der Torne og Snarer; vil man vogte sin Sjæl, må man holde sig fra dem.
6Instruu knabon konforme al lia vojo, Kaj ecx maljunigxinte li ne deklinigxos de gxi.
6Væn Drengen til den Vej, han skal følge, da viger han ikke derfra, selv gammel.
7Ricxulo regas super malricxuloj, Kaj kiu prunteprenas, tiu estas sklavo de la pruntedoninto.
7Over Fattigfolk råder den rige, Låntager bliver Långivers Træl.
8Kiu semas maljustajxon, tiu rikoltos suferon, Kaj la kano de lia krueleco rompigxos.
8Hvo Uret sår, vil høste Fortræd, hans Vredes Ris skal slå ham selv.
9Bonokululo estos benata; CXar li donas el sia pano al malricxulo.
9Den vennesæle velsignes, thi han deler sit Brød med den ringe.
10Forpelu blasfemulon, kaj foriros malpaco, Kaj cxesigxos malkonsento kaj ofendo.
10Driv Spotteren ud, så går Trætten med, og Hiv og Smæden får Ende.
11Kiu amas purecon de koro kaj agrable parolas, Al tiu la regxo estas amiko.
11HERREN elsker den rene af Hjertet; med Ynde på Læben er man Kongens Ven.
12La okuloj de la Eternulo gardas la prudenton; Sed la vortojn de maliculo Li renversas.
12HERRENs Øjne agter på Kundskab, men han kuldkaster troløses Ord.
13Mallaborulo diras:Leono estas ekstere, Mi povus esti mortigita meze de la strato.
13Den lade siger: "En Løve på Gaden! Jeg kan let blive revet ihjel på Torvet."
14La busxo de malcxastulino estas profunda foso; Kiun la Eternulo koleras, tiu tien enfalas.
14Fremmed Kvindes Mund er en bundløs Grav, den, HERREN er vred på, falder deri.
15Malsagxeco forte sidas en la koro de knabo; Sed vergo punanta gxin elpelas el gxi.
15Dårskab er knyttet til Ynglingens Hjerte, Tugtens Ris skal tjerne den fra ham.
16Kiu premas malricxulon, por pligrandigi sian ricxecon, Tiu donas al ricxulo, por ke li malricxigxu.
16Vold mod den ringe øger hans Eje, Gave til Rigmand gør ham kun fattig. -
17Klinu vian orelon kaj auxskultu vortojn de sagxuloj, Kaj direktu vian koron al mia instruo;
17Bøj Øret og hør de vises Ord, vend Hjertet til og kend deres Liflighed!
18CXar ili estos agrablaj, se vi gardos ilin en via interno; Ili estos cxiuj pretaj sur viaj lipoj.
18Vogter du dem i dit Indre, er de alle rede på Læben.
19Ke al la Eternulo estu via fido, Tion mi instruis al vi hodiaux.
19For at din Lid skal stå til HERREN, lærer jeg dig i Dag.
20CXu mi ne skribis al vi tion trifoje Kun konsiloj kaj scio,
20Alt i Går optegned jeg til dig, alt i Forgårs Råd og Kundskab
21Por sciigi al vi la gxustecon de la paroloj de vero, Por ke vi transdonu la parolojn de vero al tiuj, kiuj vin sendis?
21for at lære dig rammende Sandhedsord, at du kan svare sandt, når du spørges.
22Ne prirabu malricxulon, pro tio, ke li estas malricxa; Kaj ne premu senhavulon cxe la pordego;
22Røv ej fra den ringe, fordi han er ringe, knus ikke den arme i Porten:
23CXar la Eternulo defendos ilian aferon Kaj dispremos iliajn premantojn.
23thi HERREN fører deres Sag og raner deres Ransmænds Liv.
24Ne amikigxu kun homo kolerema, Kaj ne komunikigxu kun homo flamigxema;
24Vær ej Ven med den, der let bliver hidsig, omgås ikke vredladen Mand,
25Ke vi ne lernu lian vojon Kaj ne ricevu reton por via animo.
25at du ikke skal lære hans Stier og hente en Snare for din Sjæl.
26Ne estu inter tiuj, kiuj firmigas per mano, Kiuj garantias por sxuldoj.
26Hør ikke til dem, der giver Håndslag, dem, som borger for Gæld!
27Se vi ne havos per kio pagi, Oni ja prenos vian litajxon de sub vi.
27Såfremt du ej kan betale, tager man Sengen, du ligger i.
28Ne forsxovu la antikvajn limojn, Kiujn faris viaj patroj.
28Flyt ej ældgamle Skel, dem, dine Fædre satte.
29Se vi vidas homon lertan en sia profesio, li staros antaux regxoj; Li ne staros antaux maleminentuloj.
29Ser du en Mand, som er snar til sin Gerning, da skal han stedes for Konger, ikke for Folk af ringe Stand.