1Al la hxorestro. Instruo de la Korahxidoj. Ho Dio, per niaj oreloj ni auxdis, niaj patroj rakontis al ni, Kion Vi faris en iliaj tagoj, en tempo antikva.
1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2Vi per Via mano forpelis popolojn, kaj ilin Vi enlogxigis; Popolojn Vi pereigis, kaj ilin Vi vastigis.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3CXar ne per sia glavo ili akiris la teron, Kaj ne ilia brako helpis ilin; Sed nur Via dekstra mano kaj Via brako kaj la lumo de Via vizagxo, CXar Vi ilin favoris.
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4Vi estas mia Regxo, ho Dio; Disponu helpon al Jakob.
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5Per Vi ni disbatos niajn malamikojn; Per Via nomo ni piedpremos niajn kontrauxbatalantojn.
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6CXar ne mian pafarkon mi fidas, Mia glavo min ne helpos.
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7Sed Vi helpas nin kontraux niaj malamikoj, Kaj niajn malamantojn Vi kovras per honto.
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8Dion ni gloros cxiutage, Kaj Vian nomon ni dankos eterne. Sela.
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9Tamen Vi nin forlasis kaj hontigis, Kaj Vi ne eliras kun nia militistaro.
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10Vi devigas nin forkuri de nia malamiko, Ke niaj malamantoj nin prirabu;
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11Vi fordonas nin por formangxo, kiel sxafojn, Kaj inter la popolojn Vi disjxetis nin;
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12Vi vendis Vian popolon por nenio, Kaj prenis por ili nenian prezon;
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13Vi faris nin malestimatajxo por niaj najbaroj, Mokatajxo kaj insultatajxo por niaj cxirkauxantoj;
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14Vi faris nin instrua ekzemplo por la popoloj, Ke la nacioj balancas pri ni la kapon.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15CXiutage mia malhonoro estas antaux mi, Kaj honto kovras mian vizagxon,
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16Pro la vocxo de mokanto kaj insultanto, Antaux la vizagxo de malamiko kaj vengxanto.
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17CXio tio trafis nin, sed ni Vin ne forgesis, Kaj ni ne perfidigxis al Via interligo.
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18Ne retirigxis nia koro, Kaj niaj pasxoj ne deflankigxis de Via vojo.
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19Kiam Vi batis nin sur loko de sxakaloj Kaj kovris nin per ombro de morto,
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20Tiam se ni forgesus la nomon de nia Dio Kaj ni etendus niajn manojn al fremda dio:
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21CXu Dio tion ne trovus? Li ja scias la sekretojn de la koro.
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22Pro Vi ni ja estas mortigataj cxiutage; Oni rigardas nin kiel sxafojn por bucxo.
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23Levigxu, kial Vi dormas, mia Sinjoro? Vekigxu, ne forpusxu por cxiam.
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24Kial Vi kasxas Vian vizagxon, Forgesas nian mizeron kaj nian suferon?
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25Nia animo estas ja jxetita en la polvon; Nia korpo klinigxis al la tero.
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26Levigxu; helpu kaj savu nin pro Via boneco.
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!