1Al la hxorestro. Por sxosxanoj. Atesto de Asaf. Psalmo. Ho Pasxtisto de Izrael, auxskultu; Vi, kiu kondukas Jozefon, kiel sxafojn, Vi, kiu sidas sur keruboj, aperu!
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2Antaux Efraim kaj Benjamen kaj Manase veku Vian forton, Kaj venu, por savi nin.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3Ho Dio, revenigu nin kaj lumigu Vian vizagxon, Por ke ni estu savitaj.
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4Ho Eternulo, Dio Cebaot, GXis kiam Vi kolere repusxos la pregxon de Via popolo?
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5Vi mangxigis al ili panon larman, Kaj Vi trinkigis al ili larmojn per granda mezuro.
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6Vi faris nin objekto de disputo por niaj najbaroj; Kaj niaj malamikoj nin mokas.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7Ho Dio Cebaot! revenigu nin kaj lumigu Vian vizagxon, Por ke ni estu savitaj.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8Vinberbrancxon el Egiptujo Vi elportis, Vi forpelis popolojn kaj gxin plantis;
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9Vi purigis lokon por gxi; Kaj gxi profundigis siajn radikojn kaj plenigis la tutan landon;
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10Montojn kovris gxia ombro, Kaj gxiaj brancxoj farigxis kiel cedroj de Dio.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11GXi etendis siajn brancxojn gxis la maro Kaj siajn brancxetojn gxis la Rivero.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12Kial Vi detruis gxiajn barilojn, Ke cxiuj pasantoj gxin sxiras?
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13Subfosas gxin arbara apro, Kaj kampa besto gxin mordas.
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14Ho Dio Cebaot, returnigxu; Rigardu el la cxielo kaj vidu, kaj rememoru tiun vinbertrunkon,
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15Kaj sxirmu tion, kion plantis Via dekstra mano, Kaj la kreskajxidon, kiun Vi fortikigis por Vi.
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16GXi estas bruligita de fajro, krevinta; De Via minaca vizagxo ili pereis.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17Via brako estu super la viro de Via dekstra mano, Super la homido, kiun Vi fortikigis por Vi.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18Kaj ni ne foriros de Vi; Vivigu nin, kaj ni vokos Vian nomon.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19Ho Eternulo, Dio Cebaot! revenigu nin, lumigu Vian vizagxon, Por ke ni estu savitaj.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!