1Vennad, ma ei taha, et teil jääks teadmata, et kõik meie esiisad olid pilve all ja kõik läksid läbi mere
1For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2ja kõik ristiti Moosesesse pilves ja meres,
2og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3ja kõik sõid sama vaimulikku rooga
3og de åt alle den samme åndelige mat
4ja kõik jõid sama vaimulikku jooki, sest nad jõid vaimulikust kaljust, mis saatis neid; see kalju oli aga Kristus.
4og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5Kuid enamik neist ei olnud Jumalale meelepärased ning nad löödi maha kõrbes.
5allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6Need lood on saanud meile näiteiks, et meie ei himustaks kurja, nii nagu nemad himustasid.
6Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7Ärge ka saage ebajumalateenijateks, nõnda kui mõned neist, nagu on kirjutatud: 'Rahvas istus maha sööma ja jooma ning tõusis üles mängima.'
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8Ärgem ka langegem kõlvatusse, nõnda kui mõned neist langesid ning ühel päeval hukkus kakskümmend kolm tuhat.
8La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9Ärgem ka kiusakem Issandat, nagu mõned neist kiusasid ning hukkusid madude läbi.
9La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10Ärge ka nurisege, nagu mõned neist nurisesid ning hukkusid laastaja käe läbi.
10Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11Aga kõik see sai neile osaks näite pärast ning on kirjutatud hoiatuseks meile, kelle ajal jõuab kätte ajastu lõpp.
11Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
12Niisiis, kes enese arvab seisvat, vaadaku, et ta ei langeks!
12Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13Senini pole teid tabanud muu kui inimlik kiusatus. Aga Jumal on ustav, kes ei luba teid kiusata rohkem, kui te suudate taluda, vaid koos kiusatusega valmistab ka väljapääsu, nii et te suudate taluda.
13Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14Just seepärast, mu armsad, põgenege ebajumalateenistuse eest!
14Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15Ma räägin teile kui arusaajaile, otsustage ise, mida ma räägin:
15Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16Õnnistuse karikas, mida me õnnistame, - eks see ole Kristuse vere osadus? Leib, mida me murrame, - eks see ole Kristuse ihu osadus?
16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17Et leib on üks, siis ka meie, paljud, oleme üks ihu, sest me kõik saame osa sellest ühest leivast.
17Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18Vaadake neid, kes ihu poolest on Iisrael! Eks need, kes ohvreid söövad, ole altari osaduses?
18Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19Mida ma siis nüüd ütlen? Kas seda, et ebajumalaohver on midagi? Või et ebajumal on midagi?
19Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20Ei! Vaid ma ütlen, et seda, mida ohverdatakse, ei ohverdata Jumalale, vaid kurjadele vaimudele. Aga ma ei taha, et teie saaksite kurjade vaimude kaaslasteks.
20Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21Te ei või juua Issanda karikast ja kurjade vaimude karikast, te ei või osa saada Issanda lauast ja kurjade vaimude lauast.
21I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22Või tahame Issandat teha kiivaks? Kas oleme temast tugevamad?
22Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23Öeldakse: 'Kõik on lubatud!' - Siiski kõigest ei ole kasu. 'Kõik on lubatud!' - Siiski kõik ei ehita kogudust.
23Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24Ärgu ükski otsigu oma, vaid teise kasu!
24Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25Kõike, mida lihaturul müüakse, sööge, ja ärge hakake kõhklema sisetunde pärast,
25Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26sest maa ja tema täius on Issanda päralt!
26for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27Kui keegi uskmatuist kutsub teid külla ja te tahate minna, siis sööge kõike, mida teile ette pannakse, kõhklemata sisetunde pärast.
27Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28Kui aga keegi peaks teile ütlema: 'See on ohvriliha', siis ärge sööge selle inimese pärast, kes tegi märkuse, ning sisetunde pärast.
28Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29Aga ma ei räägi sinu, vaid teise sisetundest.Sa ehk ütled: 'Mispärast peab nüüd teise sisetunne minu vabaduse suhtes olema määrav?
29Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30Kui mina seda tänuga vastu võtan, miks mind siis teotatakse selle pärast, mille eest ma tänan?'
30Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31Niisiis, kas te nüüd sööte või joote või teete midagi muud - tehke seda Jumala austamiseks!
31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32Ärge olge komistuseks ei juutidele ega kreeklastele ega Jumala kogudusele,
32Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33nii nagu minagi püüan igati kõigile meeldida ning ei otsi oma, vaid paljude kasu, et nad päästetaks.
33likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.