1Palveteekonna laul Taavetilt. Ma rõõmustasin, kui mulle öeldi: 'Lähme Issanda kotta!'
1En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
2Meie jalad seisid su väravais, Jeruusalemm.
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
3Jeruusalemm, kes oled ehitatud nagu hästi kokkuliidetud linn,
3Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
4kuhu läksid üles suguharud, Issanda suguharud tunnistuseks Iisraelile tänama Issanda nime.
4hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
5Sest sinna on seatud aujärjed kohtumõistmiseks, aujärjed Taaveti kojale.
5For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
6Paluge rahu Jeruusalemmale! Käigu hästi nende käsi, kes sind armastavad!
6Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
7Rahu olgu su müüride vahel, hea käekäik su kuninglikes kodades!
7Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
8Oma vendade ja oma sõprade pärast tahan ma nüüd öelda: Rahu sinule!
8For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
9Issanda, meie Jumala koja pärast tahan ma otsida sulle head.
9For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.