Indonesian

Norwegian

Psalms

130

1Nyanyian ziarah. Dari jurang kesusahan aku berseru kepada-Mu, ya TUHAN.
1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2TUHAN, dengarlah seruanku, perhatikanlah permohonanku.
2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3Jika Engkau terus mengingat dosa kami, ya TUHAN, siapakah dapat tahan?
3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4Tetapi Engkau suka mengampuni, supaya orang menjadi takwa.
4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5Aku menantikan bantuan TUHAN, janji-Nya kuharapkan.
5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6Aku merindukan TUHAN, lebih dari seorang peronda merindukan fajar.
6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7Berharaplah kepada TUHAN, hai umat-Nya, sebab Ia tetap mengasihi, dan selalu siap menyelamatkan.
7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8Ia akan membebaskan kita dari segala kesalahan kita.
8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.