1Mazmur Asaf. Sungguh baiklah Allah bagi umat-Nya, bagi orang yang berhati murni.
1En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2Tetapi aku sudah bimbang, kepercayaanku hampir saja hilang,
2Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3sebab aku cemburu kepada orang congkak, ketika aku melihat keberuntungan orang jahat.
3For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4Sebab mereka tidak menderita sakit, badan mereka kuat dan sehat.
4For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5Mereka tidak menanggung susah, tidak ditimpa kemalangan seperti orang lain.
5De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6Karena itu mereka bersikap sombong, dan selalu bertindak dengan kekerasan.
6Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7Dari hati mereka tertumpah kejahatan; mereka sibuk dengan rencana-rencana jahat.
7Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8Mereka mengejek dan mengata-ngatai, dan dengan sombong mengancam akan menindas.
8De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9Mereka menghujat Allah di surga, dan membual kepada orang-orang di bumi,
9De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10sehingga umat Allah pun berbalik kepada mereka, dan percaya kepada omongan mereka.
10Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}
11Kata mereka, "Allah tidak tahu, Yang Mahatinggi tidak mengerti."
11Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12Begitulah keadaan orang jahat; hidupnya tenang, hartanya terus bertambah.
12Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13Percuma saja aku menjaga hatiku bersih; tak ada gunanya aku menjauhi dosa.
13Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14Sebab sepanjang hari aku ditimpa kemalangan; setiap pagi aku disiksa.
14jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15Sekiranya aku berkata begitu, aku mengkhianati angkatan anak-anakmu.
15Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}
16Tetapi waktu aku berusaha untuk mengerti, hal itu terlalu sulit bagiku.
16Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}
17Akhirnya aku masuk ke Rumah TUHAN, lalu mengertilah aku kesudahan orang jahat.
17- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18Kautempatkan mereka di jalan yang licin, dan Kaubiarkan mereka jatuh binasa.
18Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19Dalam sekejap mata mereka hancur, amat dahsyatlah kesudahan mereka.
19Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20Seperti mimpi yang menghilang di waktu pagi; ketika Engkau bangkit, ya TUHAN, mereka pun lenyap.
20Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21Ketika aku merasa kesal dan hatiku seperti tertusuk,
21Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22aku bodoh dan tidak mengerti, aku seperti binatang di hadapan-Mu.
22da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23Namun aku tetap di dekat-Mu, Engkau memegang tangan kananku.
23Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24Kaubimbing aku dengan nasihat, dan Kauterima aku dengan kehormatan kelak.
24Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25Siapa yang kumiliki di surga kecuali Engkau? Selain Engkau tak ada yang kuinginkan di bumi.
25Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26Sekalipun jiwa ragaku menjadi lemah, Engkaulah kekuatanku, ya Allah; Engkaulah segala yang kumiliki untuk selama-lamanya.
26Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27Orang yang meninggalkan Engkau akan celaka, Kaubinasakan orang yang tidak setia kepada-Mu.
27For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}
28Tetapi bagiku sungguh baiklah berada dekat Allah, TUHAN Allah kujadikan tempat perlindunganku, supaya aku dapat mewartakan segala perbuatan-Nya.
28Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.