¹Meðan Apollós var í Korintu, fór Páll um upplöndin og kom til Efesus. Þar hitti hann fyrir nokkra lærisveina.

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.

²Hann sagði við þá: ,,Fenguð þér heilagan anda, er þér tókuð trú?`` Þeir svöruðu: ,,Nei, vér höfum ekki einu sinni heyrt, að heilagur andi sé til.``

²Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.

³Hann sagði: ,,Upp á hvað eruð þér þá skírðir?`` Þeir sögðu: ,,Skírn Jóhannesar.``

³Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.

⁴Þá mælti Páll: ,,Jóhannes skírði iðrunarskírn og sagði lýðnum að trúa á þann, sem eftir sig kæmi, það er á Jesú.``

⁴Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.

⁵Þegar þeir heyrðu þetta, létu þeir skírast til nafns Drottins Jesú.

⁵Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,

⁶Er Páll hafði lagt hendur yfir þá, kom heilagur andi yfir þá, og þeir töluðu tungum og spáðu.

⁶og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

⁷Þessir menn voru alls um tólf.

⁷Disse menn var i alt omkring tolv.

⁸Páll sótti nú samkunduna í þrjá mánuði og talaði þar djarflega og reyndi að sannfæra menn um Guðs ríki.

⁸Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.

⁹En nokkrir brynjuðu sig og vildu ekki trúa. Þegar þeir tóku að illmæla veginum í áheyrn fólksins, sagði Páll skilið við þá, greindi lærisveinana frá þeim, og síðan talaði hann daglega í skóla Týrannusar.

⁹Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.

¹⁰Þessu fór fram í tvö ár, svo að allir þeir, sem í Asíu bjuggu, heyrðu orð Drottins, bæði Gyðingar og Grikkir.

¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.

¹¹Guð gjörði óvenjuleg kraftaverk fyrir hendur Páls.

¹¹Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,

¹²Það bar við, að menn lögðu dúka og flíkur af Páli á sjúka, og hurfu þá veikindi þeirra, og illir andar fóru út af þeim.

¹²så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.

¹³En nokkrir Gyðingar, er fóru um og frömdu andasæringar, tóku og fyrir að nefna nafn Drottins Jesú yfir þeim, er höfðu illa anda. Þeir sögðu: ,,Ég særi yður við Jesú þann, sem Páll prédikar.``

¹³Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.

¹⁴Þeir er þetta frömdu, voru sjö synir Gyðings nokkurs, Skeva æðsta prests.

¹⁴Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.

¹⁵En illi andinn sagði við þá: ,,Jesú þekki ég, og Pál kannast ég við, en hverjir eruð þér?``

¹⁵Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?

¹⁶Og maðurinn, sem illi andinn var í, flaug á þá, keyrði þá alla undir sig og lék þá svo hart, að þeir flýðu naktir og særðir úr húsinu.

¹⁶Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.

¹⁷Þetta varð kunnugt öllum Efesusbúum, bæði Gyðingum og Grikkjum, og ótta sló á þá alla, og nafn Drottins Jesú varð miklað.

¹⁷Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,

¹⁸Margir þeirra, sem trú höfðu tekið, komu, gjörðu játningu og sögðu frá athæfi sínu.

¹⁸og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

¹⁹Og allmargir er farið höfðu með kukl, komu með bækur sínar og brenndu þær að öllum ásjáandi. Þær voru samtals virtar á fimmtíu þúsundir silfurpeninga.

¹⁹Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.

²⁰Þannig breiddist orð Drottins út og efldist í krafti hans.

²⁰Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.

²¹Þá er þetta var um garð gengið, tók Páll þá ákvörðun að ferðast um Makedóníu og Akkeu og fara síðan til Jerúsalem. Hann sagði: ,,Þegar ég hef verið þar, ber mér líka að sjá Róm.``

²¹Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.

²²Hann sendi tvo aðstoðarmenn sína, þá Tímóteus og Erastus, til Makedóníu, en dvaldist sjálfur um tíma í Asíu.

²²Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.

²³Í þann tíma urðu miklar æsingar út af veginum.

²³Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.

²⁴Demetríus hét maður og var silfursmiður. Bjó hann til Artemisar-musteri úr silfri og veitti smiðum eigi litla atvinnu.

²⁴For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,

²⁵Hann stefndi þeim saman og öðrum, sem að slíku unnu, og sagði: ,,Góðir menn, þér vitið, að velmegun vor hvílir á þessari atvinnu.

²⁵sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,

²⁶Og þér sjáið og heyrið, að Páll þessi hefur með fortölum sínum snúið fjölda fólks, ekki einungis í Efesus, heldur nær um gjörvalla Asíu. Hann segir, að eigi séu það neinir guðir, sem með höndum eru gjörðir.

²⁶og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.

²⁷Nú horfir þetta ekki einungis iðn vorri til smánar, heldur einnig til þess, að helgidómur hinnar miklu gyðju, Artemisar, verði einskis virtur og að hún, sem öll Asía og heimsbyggðin dýrkar, verði svipt tign sinni.``

²⁷Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.

²⁸Er þeir heyrðu þetta, urðu þeir afar reiðir og æptu: ,,Mikil er Artemis Efesusmanna!``

²⁸Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!

²⁹Og öll borgin komst í uppnám, menn þustu hver um annan til leikvangsins og þrifu með sér þá Gajus og Aristarkus, förunauta Páls úr Makedóníu.

²⁹Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.

³⁰En er Páll vildi ganga inn í mannþröngina, leyfðu lærisveinarnir honum það ekki.

³⁰Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;

³¹Nokkrir höfðingjar skattlandsins, sem voru vinir hans, sendu einnig til hans og báðu hann að hætta sér ekki inn á leikvanginn.

³¹også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.

³²Menn hrópuðu nú sitt hver, því að mannsöfnuðurinn var í uppnámi, og vissu fæstir, hvers vegna þeir voru saman komnir.

³²Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.

³³Nokkrir í mannþrönginni töldu það vera vegna Alexanders, því að Gyðingar ýttu honum fram, en Alexander benti til hljóðs með hendinni og vildi verja mál sitt fyrir fólkinu.

³³Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.

³⁴Þegar menn urðu þess vísir, að hann var Gyðingur, lustu allir upp einu ópi og hrópuðu í nærfellt tvær stundir: ,,Mikil er Artemis Efesusmanna!``

³⁴Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!

³⁵En borgarritarinn gat sefað fólkið og mælti: ,,Efesusmenn, hver er sá maður, að hann viti ekki, að borg Efesusmanna geymir musteri hinnar miklu Artemisar og steininn helga af himni?

³⁵Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?

³⁶Þar sem enginn má gegn því mæla, ber yður að vera stilltir og hrapa ekki að neinu.

³⁶Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.

³⁷Þér hafið dregið þessa menn hingað, þótt þeir hafi hvorki framið helgispjöll né lastmælt gyðju vorri.

³⁷For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.

³⁸Eigi nú Demetríus og smiðirnir, sem honum fylgja, sök við nokkurn, þá eru þingdagar haldnir, og til eru landstjórar. Eigist þeir lög við.

³⁸Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!

³⁹En ef þér hafið annars að krefja, má gjöra út um það á löglegu þingi.Vér eigum á hættu að verða sakaðir um uppreisn fyrir þetta í dag og getum ekki bent á neitt tilefni, sem gæti afsakað slík ólæti.`` Að svo mæltu lét hann mannsöfnuðinn fara.

³⁹Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.

⁴⁰Vér eigum á hættu að verða sakaðir um uppreisn fyrir þetta í dag og getum ekki bent á neitt tilefni, sem gæti afsakað slík ólæti.`` Að svo mæltu lét hann mannsöfnuðinn fara.

⁴⁰For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.

⁴¹Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.