¹Á þessum dögum, er lærisveinum fjölgaði, fóru grískumælandi menn að kvarta út af því, að hebreskir settu ekkjur þeirra hjá við daglega úthlutun.

¹I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

²Hinir tólf kölluðu þá lærisveinahópinn saman og sögðu: ,,Ekki hæfir, að vér hverfum frá boðun Guðs orðs til að þjóna fyrir borðum.

²Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

³Finnið því, bræður, sjö vel kynnta menn úr yðar hópi, sem fullir eru anda og visku. Munum vér setja þá yfir þetta starf.

³utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

⁴En vér munum helga oss bæninni og þjónustu orðsins.``

⁴vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

⁵Öll samkoman gerði góðan róm að máli þeirra, og kusu þeir Stefán, mann fullan af trú og heilögum anda, Filippus, Prókorus, Níkanor, Tímon, Parmenas og Nikolás frá Antíokkíu, sem tekið hafði gyðingatrú.

⁵Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

⁶Þeir leiddu þá fram fyrir postulana, sem báðust fyrir og lögðu hendur yfir þá.

⁶dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

⁷Orð Guðs breiddist út, og tala lærisveinanna í Jerúsalem fór stórum vaxandi, einnig snerist mikill fjöldi presta til hlýðni við trúna.

⁷Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.

⁸Stefán var fullur af náð og krafti og gjörði undur og tákn mikil meðal fólksins.

⁸Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.

⁹Þá komu til nokkrir menn úr svonefndri Leysingjasamkundu. Þeir voru frá Kýrene og Alexandríu, en aðrir frá Kilikíu og Asíu, og tóku að þrátta við Stefán.

⁹Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,

¹⁰En þeir gátu ekki staðið gegn visku þeirri og anda, sem hann talaði af.

¹⁰og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.

¹¹Þá fengu þeir menn nokkra til að segja: ,,Vér höfum heyrt hann tala lastmæli gegn Móse og Guði.``

¹¹Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.

¹²Þeir æstu upp fólkið, öldungana og fræðimennina, og þeir veittust að honum, gripu hann og færðu hann fyrir ráðið.

¹²Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,

¹³Þá leiddu þeir fram ljúgvotta, er sögðu: ,,Þessi maður er alltaf að tala gegn þessum heilaga stað og lögmálinu.

¹³og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;

¹⁴Vér höfum heyrt hann segja, að þessi Jesús frá Nasaret muni brjóta niður musterið og breyta þeim siðum, sem Móse hefur sett oss.``Allir sem í ráðinu sátu, störðu á hann og sáu, að ásjóna hans var sem engils ásjóna.

¹⁴for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

¹⁵Allir sem í ráðinu sátu, störðu á hann og sáu, að ásjóna hans var sem engils ásjóna.

¹⁵Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.