¹Hann sagði við lærisveina sína: ,,Eigi verður umflúið, að til ginninga komi, en vei þeim er veldur.

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

²Betra væri honum að hafa mylnustein um hálsinn og vera varpað í hafið en að tæla einn af þessum smælingjum til falls.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³Hafið gát á sjálfum yður. Ef bróðir þinn syndgar, þá ávíta hann, og ef hann iðrast, þá fyrirgef honum.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴Og þótt hann misgjöri við þig sjö sinnum á dag og snúi sjö sinnum aftur til þín og segi: ,Ég iðrast,` þá skalt þú fyrirgefa honum.``

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵Postularnir sögðu við Drottin: ,,Auk oss trú!``

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶En Drottinn sagði: ,,Ef þér hefðuð trú eins og mustarðskorn, gætuð þér sagt við mórberjatré þetta: ,Ríf þig upp með rótum og fest rætur í sjónum,` og það mundi hlýða yður.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷Hafi einhver yðar þjón, er plægir eða hirðir fénað, segir hann þá við hann, þegar hann kemur inn af akri: ,Kom þegar og set þig til borðs`?

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸Segir hann ekki fremur við hann: ,Bú þú mér kvöldverð, gyrð þig og þjóna mér, meðan ég et og drekk, síðan getur þú etið og drukkið.`

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹Og er hann þakklátur þjóni sínum fyrir að gjöra það, sem boðið var?

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰Eins skuluð þér segja, þá er þér hafið gjört allt, sem yður var boðið: ,Ónýtir þjónar erum vér, vér höfum gjört það eitt, sem vér vorum skyldir að gjöra.```

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹Svo bar við á ferð hans til Jerúsalem, að leið hans lá á mörkum Samaríu og Galíleu.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²Og er hann kom inn í þorp nokkurt, mættu honum tíu menn líkþráir. Þeir stóðu álengdar,

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³hófu upp raust sína og kölluðu: ,,Jesús, meistari, miskunna þú oss!``

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴Er hann leit þá, sagði hann við þá: ,,Farið og sýnið yður prestunum.`` Þeir héldu af stað og nú brá svo við, að þeir urðu hreinir.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵En einn þeirra sneri aftur, er hann sá, að hann var heill orðinn, og lofaði Guð hárri raustu.

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶Hann féll fram á ásjónu sína að fótum Jesú og þakkaði honum. En hann var Samverji.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷Jesús sagði: ,,Urðu ekki allir tíu hreinir? Hvar eru hinir níu?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸Urðu engir til þess að snúa aftur að gefa Guði dýrðina nema þessi útlendingur?``

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹Síðan mælti Jesús við hann: ,,Statt upp, og far leiðar þinnar. Trú þín hefur bjargað þér.``

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰Farísear spurðu hann, hvenær Guðs ríki kæmi. Hann svaraði þeim: ,,Guðs ríki kemur ekki þannig, að á því beri.

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹Ekki munu menn segja: Sjá, þar er það eða hér er það, því Guðs ríki er innra með yður.``

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²Og hann sagði við lærisveinana: ,,Þeir dagar munu koma, að þér þráið að sjá einn dag Mannssonarins og munuð eigi sjá.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³Menn munu segja við yður: Sjá hér, sjá þar. En farið ekki og hlaupið eftir því.

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴Eins og elding, sem leiftrar og lýsir frá einu skauti himins til annars, svo mun Mannssonurinn verða á degi sínum.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵En fyrst á hann margt að líða og útskúfaður verða af þessari kynslóð.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶Eins og var á dögum Nóa, svo mun og verða á dögum Mannssonarins:

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷Menn átu og drukku, kvæntust og giftust allt til þess dags, er Nói gekk í örkina, og flóðið kom og tortímdi öllum.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸Eins var og á dögum Lots: Menn átu og drukku, keyptu og seldu, gróðursettu og byggðu.

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹En daginn, sem Lot fór úr Sódómu, rigndi eldi og brennisteini af himni og tortímdi öllum.

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰Eins mun verða á þeim degi, er Mannssonurinn opinberast.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹Sá sem þann dag er á þaki uppi og á muni sína í húsinu, fari ekki ofan að sækja þá. Og sá sem er á akri, skal ekki heldur hverfa aftur.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³²Minnist konu Lots.

³²Kom Lots hustru i hu!

³³Sá sem vill sjá lífi sínu borgið, mun týna því, en sá sem týnir því, mun öðlast líf.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴Ég segi yður: Á þeirri nóttu verða tveir í einni hvílu, annar mun tekinn, hinn eftir skilinn.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵Tvær munu mala á sömu kvörn, önnur verður tekin, hin eftir skilin. [

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶Tveir verða á akri, annar mun tekinn, hinn eftir skilinn.]``Þeir spurðu hann þá: ,,Hvar, herra?`` En hann sagði við þá: ,,Þar munu ernirnir safnast, sem hræið er.``

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷Þeir spurðu hann þá: ,,Hvar, herra?`` En hann sagði við þá: ,,Þar munu ernirnir safnast, sem hræið er.``

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.